Ny Seigmen plate er rett rundt hjørnet
Ny Seigmen plate er rett rundt hjørnet

Men rocken var så definitivt ikke død!

«Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Så sitter jeg her og tenker at 2025 kanskje er det aller mest spennende musikkåret for norsk rock på fryktelig lenge, at bredden og kvaliteten er så sjukt bra, og at de neste fire ukene inneholder så mye bra norsk musikk at jeg må bare rope litt i glede!

Uken som kommer gir høstens første smak på prima norsk rock. Torsdag spiller Storm support for Fixation på Parkteatret. Fixation er et band som knapt har gått av scenen før jeg gleder meg til neste konsert. Energisk rock av ypperste klasse, så rockefoten ikke greier holde seg i ro og jeg slites mellom å ta bilder og danse. Gjensynsglede med Storm er en selvfølge – skiva han ga ut for to måneder siden markerte et skifte i stil og uttrykk, og jeg gleder meg til neste kapittel!

Samme dag slippes Seigmens nyeste skive, «Dissonans». Knappe året etter «Resonans» og nøyaktig tretti år etter «Metropolis» kommer andre skive i trilogien. Seigmen skal ut på turné i høst, og du treffer meg på Sentrum Scene rett før jul, om jeg ikke får til andre konserter før det!

Ida Maria skulle vært på turné i høst med «Seven Deadly Sins + 3», men har dessverre måttet utsette. Helt ærlig er jeg litt glad for det, for hun skulle spilt samtidig med Fixation/Storm og jeg har ikke greid å klone meg helt enda! Så vi satser på ny mulighet veldig snart.

Fredag åpner Petter Baarli kunstutstilling i Brewgata og søndag kan du glede deg over et gjenhør med Valentinerne. «Tareienølformega», for jeg får dessverre ikke dratt dit.

Siste dag i oktober sleppes skiva til Kristi Brud med sleppefest på Parkteatret ei uke etter. Bergensbandet er kanskje den ferskeste artisten på lista, men uten å avsløre noe kan jeg trygt si at jeg gleder meg til den konserten også!

Andre helga i november blir det Spetakkelfestival i Larvik, der du kan glede deg over suverene norske artister som In Vain (som nok fremdeles er mitt norske favorittband), Seigmen, Mayfire, Taake, Pagan’s Mind og andre.

Og siden jeg er nesten-voksen, så må reutgivelsene av klassikerne Munchs «Moments of Movement» og Sadomaoistans «Terror Incognita» (anmeldelser kommer snart) også nevnes! Dessuten synes jeg at Drakånis, Djerv og Cocktail Slippers kan gi ut ny musikk og/eller spiller flere konserter snart.

Her har jeg faktisk bare nevnt det jeg gleder meg til den neste måneden, og lista er langt fra komplett. Luksus!!!

(Tiltredes! Og se opp for EA Othilde! Anmeldelse rundt hjørnet. -Red)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Djerv og Agnete Kjølsrud imponerer stort

(29.06.25) Agnete Kjølsrud har en tilstedeværelse på scenen de fleste artister bare kan drømme om. Når hun i tillegg har en guddommelig stemme, og en ydmykhet som flere artister hadde hatt godt av å få en dose av, bare må det bli bra.


Full tenning i teltet med Fixation

(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!


In Vain - 2000-tallets beste norske band?

(02.06.25) Hadde jeg litt høye forventninger til dette gjensynet med sørlandsbandet? Absolutt. Særlig når de på forhånd fristet med «...og kanskje blir det både «Hymne til Havet» og andre klassikere!». Nå kan man selvfølgelig argumentere med at alle låtene til In Vain burde få umiddelbar klassikerstatus, for låtskriver Johnar Håland er en liten mester i å sørge for at alt de slipper er fantastisk (synes jeg).


De greske gudene forutså akopalypsen

(24.05.25) Dette kunne vært ei bra progmetallskive. Her er ingen intro, fullt kjør fra første sekund, og akkurat det varer i fjorten sekunder. Etter det ... vel. Blanda drops.


Munch - Segment 1 til Segment 5, 1989

(25.02.25) I 1989 kunne man sende en 50-kroneseddel (den fine, pastellfargede, med Vinje på) og en tom C60-kassett til en obskur adresse i Kristiansand. De som var så heldige å vite om denne underlige transaksjonen ville motta kassetten tilbake med musikk av Munch på.


Bildespesial: Legendariske Taake med mørk høymesse på en lørdag

(13.01.25) 31 år etter bandets fødsel er Bergensbandet like relevante, kompromissløse og beinharde live. Bandsjef «Hoest» (be)viste denne kvelden hvorfor bandet spiller i den aller øverste divisjon i norsk black metal. Kveldens program er enkelt og greit, de skal spille hele albumet «Hordalands Doedskvad» fra 2005. Det de derimot ikke har informert om, er rekkefølgen.


En magisk aften med In Vain

(04.09.24) Så rått. Så ekstremt kult. Så sjukt solid.


Seigmen på sitt beste

(09.08.24) Noen dager er teitere enn andre. Tirsdag våknet jeg og hadde egentlig ikke lyst til å stå opp, for garasjeporten var smadret og lillepus hadde fått juling av det teite rådyret i hagen dagen før og stikki til skogs. Heldigvis var det en epost fra Robbe som ventet på meg når jeg endelig kom meg opp av senga.


Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Seigmens gjenoppstandelse

(03.05.24) Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt «Resonans» den siste måneden, men den har vært med meg i skauen, i Oslo, på toget, på kjøreturer, mange og lange kjøreturer. Hver eneste gang den drar i gang med «Elskhat» tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er som får kose meg med dette mesterverket før noen andre.


In Vain, slett ikke

(23.04.24) Én time og 52 sekunder. Så kort er denne skiva. Bare 3652 sekunder. Heldigvis kan jeg sette skiva på repeat, og høre den igjen og igjen.


Munch - dævven for et band de var

(21.04.24) 21. desember 1986 klokka 2010 skjedde to ting: jeg ble 14 år, 12 timer og 30 minutter, og Munch ble startet. Sistnevnte er betraktelig viktigere enn førstnevnte.


Remastret Munch vekker åttitallsnostalgien

(17.04.24) Når mine jevnaldrende klager over hvor gamle de er blitt, tenker jeg bare: «Ha! Hadde jeg vært yngre hadde jeg aldri hatt så mange sjukt feeeete konsertopplevelser!!!». Ikke minst fordi jeg fikk oppleve Munch live.


Seigmen: Elskhat - det er ingenting i mellom

(29.02.24) Noen artister har så særegen sound at det er gjenkjennelig fra et par toner i ei ny låt. Ikke spør meg om da Brå brakk staven, men minnet om første gang jeg hørte Bowies «Heart’s Filthy Lesson» (Reznor mix) og hvordan det ikke fantes tvil i øra mine. Sånn er det med «Elskhat» også.


Seigmen er tilbake - i klassisk format

(14.11.23) I morgen slipper Seigmen ny musikk, for første gang siden 2016. Her følger en ubetinga kjærlighetserklæring til "Norges beste (store) band gjennom tidende)". Og for all del - verdens største fan har lov til å mene noe om "Berlin"!


Ida Maria: Perfekt start på festivaldagen

(03.08.23) Etter en rockete fredag var det mange slitne hoder å se på Tøihusplassen, og da passet det ypperlig at karismatiske Ida Maria var på plass for å tvinge folk i gang allerede i halv fem-tiden lørdag ettermiddag.


Bildespesial: Kristi Brud på Blå

(12.11.22) Kristi Brud - det «Nye Hjerteslag» eier Bergens-rocken!


Inferno - endelig tilbake!

(19.04.22) Ventetiden er over. Hele to år er gått siden forrige Inferno på Rockefeller. Festivalen har vært dypt savnet. Forståelig, da dette er så uendelig mye mer enn en musikkfestival av det beinharde slaget. Over alt hvor en ferdes i Rockefellers korridorer, hører en «alle verdens språk». Folk samles, prater, utveksler siden-sist-prat, klemmer, drikker øl - men for all del, musikken er pri én. Vi i PULS fikk med oss siste dag av denne 4-dagers festivalen. 5 band fikk vi sett totalt, og hvis dette var representativt for resten av festivalen, har nivået vært skyhøyt i år!


Taake og Gehenna åpnet svartmetallhøsten

(10.10.21) Det har endelig blitt høst, Norge har stort sett fått kontroll over koronaen og man kan ta på seg battle-jakka og dra på konsert.


Ida Maria er seg sjøl lik

(02.07.21) I’m so sick of you, synger Ida Maria. Jeg skjønner ikke helt om hun er lei av seg sjøl eller av rockemyten. Men det er ikke så viktig. Det essensielle er at det røft, tøft og bra.


Seigmen: Noe har skjedd!

(22.09.12) Sentrum Scene var utsolgt flere uker i forveien, og det er ikke uten grunn. Seigmen har rykte på seg for å være verdens beste liveband, en posisjon de langt på vei befestet fra den røyklagte scenen. Publikum fikk også noen store og uventede overraskelser; vi var slaver av Seigmen.


Ida Maria: Katla

(12.11.10) Ida Maria, Nesna-jenta som vant Urørtfinalen 2007 er nå ute med sitt andre album. Hun har siden sist samarbeidet med flere etablerte musikere på enkeltstående prosjekter. Et vulkanisk og selvstendig utbrudd er kanskje på sin plass etter dette?


Inferno Dag 3: Triumf for 10 års-jubilanten

(07.04.10) (Oslo/PULS): Mange var skeptisk til årets Infernofestival da bandlisten var klar. Dette viste seg å være ubegrunnet etter tre vellykkede dager.


Ida Maria: Fortress Round My Heart

(12.05.08) "Expectations are such a drag." Der har du det. Hun har nemlig sagt det selv. Som stramme fotlenker klamrer forventningene seg nådeløst også til Ida Marias våryre, lettbeinte debutplate. Fantasier om en punkdronning i skinnende lærstøvler som freser helvetes kvaler over tidligere kjærester ble gruslagt av for mye varmt boksøl, billig tax-free parfyme og stygge solbriller. Jeg er litt skuffet.


Ida Maria: Drive Away My Heart Tonight (single)

(18.12.07) Drive Away My Heart Tonight er andresingelen til Ida Maria, en av de desidert mest interessante stemmene innen norsk populærmusikk for tiden. Der «Oh My God» var pur, frustrert energi, er «Drive Away My Heart Tonight» en sørgelig historie om et knust hjerte pakket inn i en drivende, radiovennlig gitarlåt.


Fire norske til Øya

(29.01.07) Urørt-vinner Ida Maria, Spellemann-vinner Hanne Hukkelberg pluss Skambankt og Deadends er alle klare for Øyafestivalen i august.


Taake: ...Doedeskvad

(07.04.05) Og med "...Doedeskvad" er Taake-trilogien omsider overstått. Følgelig betyr det at bandprosjektet midlertidig blir lagt på is. Hvorvidt Taake virkelig kommer til å gjenoppstå senere er vanskelig å si på det nåværende tidspunkt. Men når man tar den knallsolide kvaliteten til bandets siste epos i betraktning, hadde det vært veldig synd å se Taakes utfoldelse stoppe her!


Zeromancer: ZZYZX

(13.10.03) Zeromancer er tilbake med plata ”ZZYZX”, deres mest melodiøse utgivelse så langt. Tidvis veldig fint, men dessverre alt i alt en i stor grad platt og kjedelig opplevelse. Bare bandets meloditeft og evne til å lage gode poplåter bremser lysten til å døpe om ”ZZYZX” til ”ZZZZZ”.


Zeromancers virkelig fete staffasje!

(16.10.01) (Oslo/PULS): Hva så om dette er gjort før. Zeromancer kommer kanskje vel sent med den type sound de har valgt. De blir sammenlignet med Trent Reznor, Marilyn Manson og deres like ustanselig, noe jeg begynner å bli ganske lei av. Nine Inch Nails er en gruppe jeg har hatt forkjærlighet for siden jeg kjørte moped, og ærlig talt så synes jeg det er plass for dem begge på den lille kloden vår. Zeromancer høres fett ut uansett. Låtmateriallet er i tillegg mye, mye sterkere en noen av de nevnte. Denne konserten låt bare så sinnsykt massivt og kult at det var en fryd for øret.


Seigmen, Sentrum Scene

(15.11.94) Da jeg rusla hjem etter sist lørdags konsert med Seigmen tenkte jeg som så: Fy faen.


Jevnt bra

(30.05.93) Tønsbergbandet Seigmen har allerede før denne debutplata (hvis man ser bort fra mini-cd'n "Pluto") fått et navn innen rockemiljøet i Norge. Seigmen spiller en form for tung gitarrock med en smule grungepreg. Vokalen er hentet nede fra det mørke dype og passer perfekt til både tekst og musikk. Det hele virker å ha et slags mytologisk preg, og en slags meningen-med-livet, trosspørsmål-søken. Gotisk?


Åpenbaringen

(20.05.92) Ta Fugazi, Lilledugg og Pixies pà sitt aller beste, og du har:
A: Tre av mine absolutte favoritter
B: Konseptet til Tønsberg-gruppa Seigmen. De kopierer ikke, men ligger et sted i landskapet mellom disse tre. CDen "Pluto" er debuten deres - 5 låter.


Norsk Rock, Elm Street 30. oktober

(30.11.91) Norsk Rockforbund arrangerer turné i samarbeid med en mengde lokale rockeklubber. Turnéen består av seks band, og turnéstart var på Elm Street i Oslo.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» - en nytelse i levende live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.