Munch - Segment 1 til Segment 5, 1989

I 1989 kunne man sende en 50-kroneseddel (den fine, pastellfargede, med Vinje på) og en tom C60-kassett til en obskur adresse i Kristiansand. De som var så heldige å vite om denne underlige transaksjonen ville motta kassetten tilbake med musikk av Munch på.

Av Siri Bjoner // 25.02.25

Av disse kassettene antas det at under en håndfull er tilbake. Hvor mange som ble kopiert er ukjent, men det var et møysommelig arbeid for slikt måtte gjøres for hånd.

Atter en nærmest ukjent innspilling av Munch, med andre ord. I spleisen for reutgivelsen heter det «et lekent Munch blander industri, jazz og eksperimentell no wave». Nå skal det innrømmes at den ordlyden kom et par uker etter at jeg først begynte å høre på skiva, og jeg antar at de 102 som har bestilt skiva hittil er fullstendig klar over denne beskrivelsen kan bety alt mellom himmel og jord.

Introen til "Segment 1" begynner lekent og enkelt, men det tar ikke lange tiden før man dras inn i Munchs magiske musikalske univers, som er skremmende unikt til å være 1989. «Heftig strengt!» var min første reaksjon og den står jeg ved.

Kanskje Rudi i Einsturzende Neubauten ble inspirert til jetturbinen av lydene som ligger i bakgrunnen i "Segment 1"? "Segment 3" tror jeg Trent Reznor i Nine Inch Nails lyttet mye til. Jeg ser det ikke som utenkelig at en obskur norsk kassett fant veien til hans klyper. I det hele tatt er det mange elementer fra denne utgivelsen som jeg kjenner igjen fra senere utgivelser av flere band. Jeg liker tanken på at et norsk band der «Of the five members only two knew how to play instruments» (ifølge Discogs) har inspirert en gigantisk genre.

Jeg tror ganske sikkert egentlig at den konserten som virkelig har brent seg fast på netthinna, var Munch på Rockefeller i 1991. Filmen som snurrer i hodet er 1991-meg som fortrolles av bandet på scenen, mens 2025-meg vandrer ute i en bitter, frossen og dyster granskau. I det fjerne hører jeg lyden av skudd. Jeg ser utallige ekornspor, overalt, men det er ingen andre dyrespor. Det føles som om jeg er i en postapokalyptisk film. Hvorvidt ekornene har tatt over verden er litt uklart, men det finnes få andre spor.

Spilleren min har insistert på at den skal spille Side B før Side A. Jeg tvinger den til å spille i riktig rekkefølge. Alt blir så annerledes, litt som at en svingete vei oppfattes veldig forskjellig om man kjører opp eller ned. Side B er soundtracket til en iskald grøsser, typ film noir. Jeg forventer å se spor fra ekorn som har drept hjort.

Min personlige favoritt er dog "Segment 4" som er så heftig suggerende at jeg ikke vil at det skal ta slutt. Trommene til Rich Nordskog trollbinder. Den er så sjukt seig.

MC002 er nok den (hittil) mest instrumentale utgivelsen til Munch, vokalen til Ivar Mykland er mer et instrument og tekstene er umulige å dechiffrere, men det gjør ingenting. Selv om Ivars scenepersona var det som trollbandt meg aller mest på Rockefeller, er denne utgivelsen kanskje den råeste hittil.

Jeg aner ikke hvordan originalen låt, men jeg mistenker at Lars Årdal (tangent, remastrings-virtuos) egentlig er litt Midas, for lydkvaliteten er fantastisk. Heftig reint, hver tone skinner, jeg vil absolutt anbefale å besøke ei frossen elv der vannet renner under isen når du lytter til "Segment 5" (fra ca 07:28). Deler av denne låta høres ut som om det er spilt baklengs (hvilket det neppe er) og dette er så uanstendig intenst og seigt at jeg nesten blir litt mørkredd der jeg vandrer blant potensielle zombie-ekorn. At Ministry har annonsert sin nye skive «The Squirrelly Years» hjelper ikke på.

Industri, helt klart. Jazzen er jeg litt mer usikker på – dette er i hvert fall ikke tradisjonell jazz. Eksperimentell no wave er det ingen tvil om. Swans + John Cale, kanskje. Produsert av Rhys Chatham.

Først fikk vi en remastret «Live», så «Fist: Live in Arendal 1987» og nå dette mesterverket. Jeg bare gleder meg som en unge til neste utgivelse Lars Årdal drar ut av lomma. Jeg er temmelig sikker på at den blir både bra ekstrem og ekstremt bra.

Låtliste: Side A: 0:00 Segment 1 // 07:52 Segment 2 // 09:46 Segment 3 // 13:34 Segment 4 // Side B: Segment 5