Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Kristi Brud feira med fansen

Kristi Brud live er råtøft, det er høyenergisk og de spiller så svetten spruter.


Kristi Brud / Parkteatret / 07.11.25


Kristi Brud har vært et gledelig, nytt bekjentskap for meg. Jeg er som kjent tidvis sent ute til festen, i motsetning til resten av publikum på sleppefesten til «Et Fall». Dette er ikke et ukjent band for dem. Parkteatret var nesten utsolgt (jeg tror jeg leste det var sju billetter igjen) og salen viste sterke allsangtendenser fra første note. Her var det få turister, men pakket full av fans av Bergensbandet.

«Tenk om de venter på oss» er nok favorittlåta mi på «Et Fall». For tjuesju år siden slapp Massive Attack «Teardrop», og siden har den blitt brukt av lydfolk over hele verden for å sjekke hvor bra anlegget er. Den er komplisert og har uendelig med nyanser som gjør det enklere å vurdere et anlegg. Etter å ha prøvekjørt noen biler den siste uken, tror jeg tiden er inne for at denne låta byttes ut med dette bergenske mesterstykket.

Live var den enda bedre. Smått utrolig egentlig, men sant. Kristi Brud live er råtøft, det er høyenergisk og de spiller så svetten spruter. Kjemien er helt topp og de tøffe vibbene sprer seg ut blant publikum. Vi fikk et utvalg av nye og gamle låter, og alt låter like bra. De er flinke på låtoppbygning og dyktige musikere og det var en fryd å endelig få se dem live.

Publikum var med på notene. De gaula og sang, og det er sjelden jeg ser et så heterogent publikum. Sånt er positivt – at et band appellerer til alle aldersgrupper og kjønn er spennende!

Turnéen er i full sving, men du har fortsatt mulighet til å se dem i de kommende ukene. Du bør absolutt få med deg dette superdyktige bandet. Jeg gleder meg til neste gang de besøker Tigerstaden!

Låtliste: Dine Foldede Hender // Små Liv // Nærmere og Fjernere // Er du klar for å ha det gøy? // Bare dråper // Et Fall // Tenk om de venter på oss // I et øyeblikk var du udødelig // Paradis // Noe levende // Spiller Ingen Rolle // Dommens dag


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gode Gud - Kristi Brud!

(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Bildespesial: Kristi Brud på Blå

(12.11.22) Kristi Brud - det «Nye Hjerteslag» eier Bergens-rocken!


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?