Svartmetall? Sognametall!

Jeg synes det er utrolig kult med artister som fortsatt lager ordentlige musikkvideoer. Denne videoen er en slags novellefilm.


Mange er sikkert spent på «The Skies Turn Black», den nye skiva til Vreid som kommer 6. mars. Tiende skiva til Sogndalsbandet kommer fem år etter siste utgivelse, «Wild North West». Jeg er som vanlig sent ute. Dermed er mitt første møte med musikken deres lydsporet til den norske storfilmen «Kraken», som ble sluppet i begynnelsen av måneden.

Jeg har selvfølgelig hørt om Vreid før, uten å egentlig ha hørt noe av dem. I platesamlinga mi har jeg mange lydsporskiver, og det hendte i blant at jeg ikke så filmer fordi jeg ikke likte komponisten. Et dårlig lydspor kan ødelegge en ellers super film, synes jeg. «Kraken» er bra nok til å redde filmen selv om den er middels bra, tenker jeg.

Ikke minst var dette noe helt annet enn jeg hadde forventet fra et svartmetallband. Korreksjon: Sognametall. At filmen er satt i Sognefjorden har nok inspirert, og bare ut fra traileren tror jeg kanskje ikke jeg skal bade der med det første...

Forrige dagen kom en ny godbit i eposten: «Loving the Dead», med både Djerv og Chris Pontius fra Jackass-filmene. Jackass-seriene? Djerv er perfekt som dødens (og kjærlighetens?) yppersteprestinne i Ladegården i Gamlebyen i Oslo. Hun ligner faktisk veldig på Den grå damen som frekventerte andre etasje der, vi var mange som både så og hørte og ble jaget på dør av henne. Hvorvidt hun fremdeles sitter i gyngestolen der etter oppussingene vites ei.

Videoen er en slags novellefilm, litt som om David Cronenberg hadde laget en crossover mellom «Eyes Wide Shut» (1999), «Silent Hill» (2006) og «Inception» (2010). Rett og slett imponerende.

Så må jeg innrømme at jeg har fått «The Skies Turn Black» til gjennomlytting, anmeldelse kommer så følg med! «Loving the Dead» er tredje singel (med video) fra skiva. Første sporet «From These Woods» kom i januar, med fantastiske bilder fra Sognefjorden, uten Kraken.

Jeg synes det er utrolig kult med artister som fortsatt lager ordentlige musikkvideoer. I en verden som er forpestet av AI er det rett og slett forfriskende med en novellefilm, som jeg synes en ordentlig musikkvideo skal være. Den skal fortelle en historie og friste deg inn i bandets verden, den skal forføre deg til å utforske kommende skive og tidligere skiver, og her har Vreid lyktes. Jeg må bare få tid til et dypdykk i Sognefjorden – eh, nei, diskografien deres.

For Sognefjorden er full av monstre.

Og Vreid er full av gode ideer og deilige melodier.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Djerv og Agnete Kjølsrud imponerer stort

(29.06.25) Agnete Kjølsrud har en tilstedeværelse på scenen de fleste artister bare kan drømme om. Når hun i tillegg har en guddommelig stemme, og en ydmykhet som flere artister hadde hatt godt av å få en dose av, bare må det bli bra.


Vreid: Pitch Black Brigade

(25.03.06) Det har gått to år siden Vreids album "Kraft" kom ut. Debuten ble møtt med jevnt over god kritikk, og nå er oppfølgeren her. Stilmessig fortsetter bandet i samme gate. Det handler fremdeles om black/thrash.


Vreid: Kraft

(03.11.04) Det er ikke å komme utenom at Vreid må tåle å bli sammenlignet med Windir, når man tar i betraktning at bandet består av hele tre medlemmer fra det oppløste bandet. Men de som hadde regnet med at de ville bli ett rent plagiatband som pløyer i sine vante spor, må tro om igjen


Svartmetall? Sognametall!

(26.02.26) Jeg synes det er utrolig kult med artister som fortsatt lager ordentlige musikkvideoer. Denne videoen er en slags novellefilm.


Kom deg på konsert med Rozario!

(25.02.26) Smått utrolig at David Rosario er så godt som uten scene-erfaring.


Umiskjennelig Clawfinger

(24.02.26) Ræppmetall? Melodisk, kompromissløst, rått og helt passe i dagens politiske psykotiske klima.


Ostad & Dahl - en slags verdslig andakt

(23.02.26) Stort mer nakent blir det ikke. Et ikke-oppmikka akustisk piano og vokal miksa på volum 1. Men Torhild Ostad og Carsten Dahl varma publikum på Herr Nilsen en søndag ettermiddag.


Grails lindret sjelen

(23.02.26) Med stor oppmerksomhet til hverandre og innlevelse i egen musikk ga Portland-kvintetten Grails oss en fin, stemningsfull lørdagskveld. Instrumental musikk rik på nyanser og dynamikk der det skiftet mellom det meditative og det tyngre. Samtidig ytterst behagelig å høre på.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.