Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

In Vain - 2000-tallets beste norske band?

Hadde jeg litt høye forventninger til dette gjensynet med sørlandsbandet? Absolutt. Særlig når de på forhånd fristet med «...og kanskje blir det både «Hymne til Havet» og andre klassikere!». Nå kan man selvfølgelig argumentere med at alle låtene til In Vain burde få umiddelbar klassikerstatus, for låtskriver Johnar Håland er en liten mester i å sørge for at alt de slipper er fantastisk (synes jeg).


In Vain / John Dee / 31.05.25


Denne konserten har jeg gledet meg til siden september. Eller kanskje egentlig siden jeg så dem som support for Ministry i 2019. Noen artister kan man se igjen og igjen og aldri bli lei, fordi de har en så rik diskografi å ta av og de er et fyrverkeri på scenen.

Energien er på plass fra første sekund. Kudos til lydmannen, for jeg har vel aldri hørt så bra lyd i John Dee noensinne. At bandet er så tight, heftig og intenst dyktige at jeg nesten blir litt andpusten er bare moro.

Jeg må innrømme at da vokalist Kjetil sa at «Nå er det på tide med en ballade» reiste nakkehårene seg bittelittegranne, for «Hymne til Havet» må være en av de vakreste balladene som finnes! Og den var ekstra balladete og ekstra vakker i går. Så fikk jeg aldri ønsket mitt om å høre Sindre live oppfylt. Hyllesten til Sindre som vi mistet så alt, alt, alt for tidlig i vår var vakker. «Season of Unrest» er ei nydelig låt og teksten treffer hardt.

Etter konserten på Parkteatret skrev jeg at jeg syntes In Vain var et av Norges beste band for tiden. Etter å ha spilt hele diskografien fra første til siste låt utallige ganger siden september, må jeg justere meg litt. Jeg synes faktisk at In Vain er det beste norske bandet som har blitt startet dette årtusen. Etter gjentatte gjennomspillinger er det fortsatt ikke en eneste låt i spillelista som jeg hopper over.

Konserten i går bare bekreftet det. Vi fikk et utvalg fra de siste fire skivene deres. Variasjon i hver låt og mellom de forskjellige låtene, og det er så rått og melodisk og gjennomført fantastisk at jeg var i min helt egne lille boble. Glemte nesten å ta bilder. Vil bare høre mer av dette fantastiske proggothmetalbandet fra Sørlandet. Norge fortjener ikke In Vain, de er nesten litt for bra.

Dermed er det en liten mulighet for at jeg må komme meg på Spetakkelfestivalen i Larvik i november ...

Låtliste: Shadows Flap Their Black Wings // Seekers of the Truth // Hymne til Havet // Blood We Shed // Season of Unrest // Captivating Solitude // At the Going Down of the Sun // Image of Time // Against the Grain


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vi vil ha mye mer, In Vain!

(17.11.25) En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


De greske gudene forutså akopalypsen

(24.05.25) Dette kunne vært ei bra progmetallskive. Her er ingen intro, fullt kjør fra første sekund, og akkurat det varer i fjorten sekunder. Etter det ... vel. Blanda drops.


En magisk aften med In Vain

(04.09.24) Så rått. Så ekstremt kult. Så sjukt solid.


In Vain, slett ikke

(23.04.24) Én time og 52 sekunder. Så kort er denne skiva. Bare 3652 sekunder. Heldigvis kan jeg sette skiva på repeat, og høre den igjen og igjen.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.


IAMX etterlot et sultent publikum

(29.09.26) IAMX er opprinnelse, det er rått og brutalt og dystert og svett og sex og kunst og åpenbaring.


Songs in the Key of Life - 50 år!

(28.09.26) I dag er det nøyaktig 50 år siden Stevie Wonder ga ut "Songs in the Key of Life", 28. september 1976. For min egen del er datoen nesten like spesiell av en annen grunn, fordi for nøyaktig 30 år siden, på albumets 20-årsdag i 1996, var jeg 17 år gammel og fikk beskjed av en klassekompis om at dette var en plate jeg bare måtte høre.


Aux Animaux - et moderne one woman band?

(27.09.26) Dette var akkurat så svett, dyrisk dystert og likevel beinhardt melodisk som en darkwavekonsert skal være.