Ida Maria: Fortress Round My Heart
"Expectations are such a drag." Der har du det. Hun har nemlig sagt det selv. Som stramme fotlenker klamrer forventningene seg nådeløst også til Ida Marias våryre, lettbeinte debutplate. Fantasier om en punkdronning i skinnende lærstøvler som freser helvetes kvaler over tidligere kjærester ble gruslagt av for mye varmt boksøl, billig tax-free parfyme og stygge solbriller. Jeg er litt skuffet.
La det være sagt med én gang: Til norsk debutplate å være, er Fortress Round My Heart sterke saker. Virkelig! Her er radiovennlige låter kokt inn og kondensert til en halvtimes lang vitaminpille. Bak rattet: En (tilsynelatende) verdensvant, hes bråkebøtte som vet når hun skal skramle med oppvaskbøttene og når hun skal være intimt betroende. Svenskene som utgjør resten av bandet er dyktige, kompetente musikere som besørger et stødig og velsmurt, om noe spinkelt, fundament for disse ti låtene. Dette skulle jo addere seg til et flott terningkast. Eller?
Rekkefølgen på disse ti låtene er smart stokket. Artister som leverer et par nevepumpende singler har ofte en lei tendens til å ende opp med baktunge langspillere. Ida Maria har heldigvis nok stjernestøv i posen (les: gode låter) til at det er sprinklet godbiter jevnt gjennom platen. På forutsigbart vis slår hun inn den nærmeste leveggen med to singlevalg som platens to første spor: "Oh My God" øser av gårde, før "Drive Away My Heart" stikker hodet usikkert og innadvendt frem bak kassene med tomme ølflasker.
To svingende, men substansløse låter følger: "Louie" og "I Like You So Much Better When You're Naked". Låtene er bygget over samme velmodnete lest som svenske garasjeband populariserte rundt årtusenskiftet. De fremstår som sørgelig hule etter et par gjennomspillinger, og bærer ingen bud om noen bråmoden, nordnorsk låtskriver, selv om de innehar sin egen, selvbevisste "bad taste"-sjarm. To av platens sterkeste kort er også to av de roligste: "Keep Me Warm", et velkomment pust av sober melankoli mellom to opptemposkramlere, og avslutningslåten "See Me Through", som, med sine enkle verselinjer, forblir de dypeste tre minuttene på hele platen.
Og heri ligger mitt største "problem" med den: I stedet for å være et svovelrykende manifest med låter pennført av en ung sangerinne med giftig tunge og ild i blodet, forblir Fortress Round My Heart et tannløst pop-punk dokument med selvskrevet radiopotensiale. Det var dette med forventninger igjen; skivebommen er nok min. Her ofres substans og bitt til fordel for umiddelbar, høyoktan pop. Låtenes hang til fyllerør og pubertal humor skrur harryfaktoren en del knepp over "moden smertegrense", så at det finnes en øvre aldersgrense for Fortress Round My Heart er i beste fall en dårlig skjult hemmelighet. I så måte hører platen like naturlig hjemme på russefester som "Bestialitetens historie" gjør på misantropers nattbord.
Til platens unnsetning vil jeg absolutt fremheve den store låtvariasjonen. Denne tilsynelatende kaotiske stilsjongleringen, en tålett og utvungen dans mellom streite pop-rockere, ballader, og lettfordøyelig garasjepunk, sammen med Ida Marias unike vokal, er noe av hva som gjør Fortress Round My Heart interessant.
Ida Maria er et dyr som lever best på scenen, og dette er forsøkt fanget på plate. Et enkelt, upretensiøst lydbilde prøver å fange konsertmagien, men å lytte til platen føles av og til som om man er på kino med solide øreplugger. Man kjenner det rumler og river, men den utemmede tsunamien som skyllet over deg fra klubbscenen må du faktisk gå på klubben for å oppleve.
Hva disse usammenhengende inntrykkene summerer seg til, kan jeg ikke si sikkert enda. Selv om Ida Maria er en av våre mest interessante liveartister, vitner debuten om en hel del uforløst potensiale på plate. Mellom de fårete rølpelåtene finner vi fragmenter av virkelig strålende låter. Gitt litt mer tid (det høres kanskje paradoksalt ut, særlig med tanke på at det drøyet "en evighet" før denne platen ble sluppet), hadde disse kanskje reddet helhetsinntrykket. Tiden vil vise om Ida Maria med Fortress Round My Heart er en artist som er i ferd med å miste melketennene sine, eller om dette er det ypperste vi får fra denne kanten. Jeg krysser fingrene for det med melketennene.
Del på Facebook | Del på Bluesky