Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

«Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Cabaret Voltaire / John Dee / 31.05.26


Ikke at kveldens publikum nødvendigvis var ute av bleiestadiet når de begynte å spille, altså. Tidsmessig oppsto elektronikk-dadaistbandet halvveis mellom Kraftwerk og Throbbing Gristle, og anses som en av pionerene innenfor det-som-skulle-bli industrial. Innen Ministry ga ut sin ekstremt poppete debutskive «With Sympathy» hadde Cabaret Voltaire seks utgivelser.

«We have a man down! Chris couldn’t be here tonight» - og jeg får flashbacks til konserten med Front 242 for et par år siden. Heldigvis fikk vi en dreven vikar, og jeg tviler på om det hadde låti noe bedre om vi hadde fått Chris Watson.

Helt ærlig er det lenge siden jeg egentlig har hørt på Cabaret Voltaire, uten at det er noen musikalsk grunn til det. Bandet ble satt på pause i 1995 og den varte til 2014 uten at jeg fikk med meg at de hadde startet opp igjen. Men nå, avskjedsturnéen, endelig besøkte de Oslo, og jeg har nok gledet meg rimelig lenge til denne kvelden.

For det er her det begynte. Altså, ja til Kraftwerk og sånn, men her er begynnelsen på det som nok er min absolutte favorittgenre: Ministry-industrial. Hardtslående industrielle verktøy med discokule, beintungt men høyst dansbart. Publikum er i stor grad en hybrid mellom goth, pønk, synth og fellesnevneren er sortkledt. Overraskende få hadde tatt turen for å se legendene. Men jeg var der. Og koste meg glugg, ettersom jeg hadde finni et godt og trygt sted for både kamerabag og sekk og kunne danse vilt og hemningsløst.

For dette var rått. Fullt trøkk fra første sekund. Intenst, brutalt vakkert og sjukt heftig. Det ryktes om ei liveskive fra denne turnéen. Den gleder jeg meg til.

Låtliste: (setlista fra tidligere denne måneden, men den dekker nok det meste) Theme From Earthshaker // 24/24 // Animation // The Set Up // Landslide // Why Kill Time (When You Can Kill Yourself) // Crackdown // Seconds Too Late // Spies in the Wires // Just Fascination // Yashar // Taxi Music // Theme from Doublevision // Easy Life // Sex Money Freaks // Do Right // Nag Nag Nag // Sensoria


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.