Zeromancers virkelig fete staffasje!
(Oslo/PULS): Hva så om dette er gjort før. Zeromancer kommer kanskje vel sent med den type sound de har valgt. De blir sammenlignet med Trent Reznor, Marilyn Manson og deres like ustanselig, noe jeg begynner å bli ganske lei av. Nine Inch Nails er en gruppe jeg har hatt forkjærlighet for siden jeg kjørte moped, og ærlig talt så synes jeg det er plass for dem begge på den lille kloden vår. Zeromancer høres fett ut uansett. Låtmateriallet er i tillegg mye, mye sterkere en noen av de nevnte. Denne konserten låt bare så sinnsykt massivt og kult at det var en fryd for øret.
Zeromancer / /
Zeromancer får stadig pes på at de er posører. Hva er dette for et utsagn? Skal dette være negativt? De kuleste banda har dette ekstra ved seg. Ta et band som The Cure. Det hadde ikke vært like kult uten all den deilige sminken og de rare klærne, hadde det vel?
De fleste banda i dag ser ut som skolegutter, mens publikum ser ut som de kuleste bandmedlemene. Vi trenger staffasje, lenge lever staffasje!
Zeromancer er et ganske ungt band, og har nå endelig til fulle integrert Chris Schleyer i sine produksjoner. Det har så absolutt ikke vært negativt. Bandet spiller nesten utelukkende bra låter denne kvelden. Mitt personlige høydepunkt er "Fade To Black".
Synes bandet låter utrolig samspilte, og det merkes at de trives på scenen. De formelig spruter av spilleglede. Jeg tror de er på vei mot noe riktig stort! Med det er vel kanskje ikke vanskelig å være inspirert med et publikum som er i ekstase fra første strengberøring til ekstranummer nummer 20. Takk Seigmen, takk Oslo J.
Når det gjelder oppvarmingsbadet Echo Image så er de faktisk ganske bra, men virket fullstendig feilplassert på en kveld som denne. Det låt litt tynt og veikt. Til tider kan Echo Image minne om New Order og da er det bare kos, men når det heller i retning meget enkel synthpop så blir det litt galt.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Seigmens gjenoppstandelse
(03.05.24) Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt «Resonans» den siste måneden, men den har vært med meg i skauen, i Oslo, på toget, på kjøreturer, mange og lange kjøreturer. Hver eneste gang den drar i gang med «Elskhat» tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er som får kose meg med dette mesterverket før noen andre.
Seigmen, Sentrum Scene
(15.11.94) Da jeg rusla hjem etter sist lørdags konsert med Seigmen tenkte jeg som så: Fy faen.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.