Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Bildespesial: Legendariske Taake med mørk høymesse på en lørdag

31 år etter bandets fødsel er Bergensbandet like relevante, kompromissløse og beinharde live. Bandsjef «Hoest» (be)viste denne kvelden hvorfor bandet spiller i den aller øverste divisjon i norsk black metal. Kveldens program er enkelt og greit, de skal spille hele albumet «Hordalands Doedskvad» fra 2005. Det de derimot ikke har informert om, er rekkefølgen.


Taake / Vulkan Arena / 11.01.25


Overraskende begynner de like så godt med en skikkelig publikumsfrier i "Pt. 6" (nest siste låt på nevnte skive), hvor det norske folkemusikk-temaet gjaller som om et litt ustemt og rustent kor fra salen. Smart grep det, og ja, hvorfor ikke bare stokke om og snu opp ned på platen?

Låt 7 på albumet ("Pt.7") spilles som låt nummer 2. Fair enough, derfra og inn, spilles albumet i motsatt rekkefølge «ned til» album-åpneren "Pt. 1". Spilt i den rekkefølgen satt det hele som en kule og viser låtenes kvalitet og særegenhet - uavhengig av hvilken låt som ligger først i køen på albumet.

Et smekkfullt og entusiastisk Vulkan Arena får dermed sin deilige dagsdose tung norsk høykvalitets metall - og jeg må heller ikke glemme å nevne at det legendariske bandet Nattefrost (Carpathian Forest) fikk de første vel 45 minuttene av kvelden men sin nesten punka metall.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Inferno - endelig tilbake!

(19.04.22) Ventetiden er over. Hele to år er gått siden forrige Inferno på Rockefeller. Festivalen har vært dypt savnet. Forståelig, da dette er så uendelig mye mer enn en musikkfestival av det beinharde slaget. Over alt hvor en ferdes i Rockefellers korridorer, hører en «alle verdens språk». Folk samles, prater, utveksler siden-sist-prat, klemmer, drikker øl - men for all del, musikken er pri én. Vi i PULS fikk med oss siste dag av denne 4-dagers festivalen. 5 band fikk vi sett totalt, og hvis dette var representativt for resten av festivalen, har nivået vært skyhøyt i år!


Taake og Gehenna åpnet svartmetallhøsten

(10.10.21) Det har endelig blitt høst, Norge har stort sett fått kontroll over koronaen og man kan ta på seg battle-jakka og dra på konsert.


Inferno Dag 3: Triumf for 10 års-jubilanten

(07.04.10) (Oslo/PULS): Mange var skeptisk til årets Infernofestival da bandlisten var klar. Dette viste seg å være ubegrunnet etter tre vellykkede dager.


Taake: ...Doedeskvad

(07.04.05) Og med "...Doedeskvad" er Taake-trilogien omsider overstått. Følgelig betyr det at bandprosjektet midlertidig blir lagt på is. Hvorvidt Taake virkelig kommer til å gjenoppstå senere er vanskelig å si på det nåværende tidspunkt. Men når man tar den knallsolide kvaliteten til bandets siste epos i betraktning, hadde det vært veldig synd å se Taakes utfoldelse stoppe her!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.