Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Bildespesial: Legendariske Taake med mørk høymesse på en lørdag

31 år etter bandets fødsel er Bergensbandet like relevante, kompromissløse og beinharde live. Bandsjef «Hoest» (be)viste denne kvelden hvorfor bandet spiller i den aller øverste divisjon i norsk black metal. Kveldens program er enkelt og greit, de skal spille hele albumet «Hordalands Doedskvad» fra 2005. Det de derimot ikke har informert om, er rekkefølgen.


Taake / Vulkan Arena / 11.01.25


Overraskende begynner de like så godt med en skikkelig publikumsfrier i "Pt. 6" (nest siste låt på nevnte skive), hvor det norske folkemusikk-temaet gjaller som om et litt ustemt og rustent kor fra salen. Smart grep det, og ja, hvorfor ikke bare stokke om og snu opp ned på platen?

Låt 7 på albumet ("Pt.7") spilles som låt nummer 2. Fair enough, derfra og inn, spilles albumet i motsatt rekkefølge «ned til» album-åpneren "Pt. 1". Spilt i den rekkefølgen satt det hele som en kule og viser låtenes kvalitet og særegenhet - uavhengig av hvilken låt som ligger først i køen på albumet.

Et smekkfullt og entusiastisk Vulkan Arena får dermed sin deilige dagsdose tung norsk høykvalitets metall - og jeg må heller ikke glemme å nevne at det legendariske bandet Nattefrost (Carpathian Forest) fikk de første vel 45 minuttene av kvelden men sin nesten punka metall.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Inferno - endelig tilbake!

(19.04.22) Ventetiden er over. Hele to år er gått siden forrige Inferno på Rockefeller. Festivalen har vært dypt savnet. Forståelig, da dette er så uendelig mye mer enn en musikkfestival av det beinharde slaget. Over alt hvor en ferdes i Rockefellers korridorer, hører en «alle verdens språk». Folk samles, prater, utveksler siden-sist-prat, klemmer, drikker øl - men for all del, musikken er pri én. Vi i PULS fikk med oss siste dag av denne 4-dagers festivalen. 5 band fikk vi sett totalt, og hvis dette var representativt for resten av festivalen, har nivået vært skyhøyt i år!


Taake og Gehenna åpnet svartmetallhøsten

(10.10.21) Det har endelig blitt høst, Norge har stort sett fått kontroll over koronaen og man kan ta på seg battle-jakka og dra på konsert.


Inferno Dag 3: Triumf for 10 års-jubilanten

(07.04.10) (Oslo/PULS): Mange var skeptisk til årets Infernofestival da bandlisten var klar. Dette viste seg å være ubegrunnet etter tre vellykkede dager.


Taake: ...Doedeskvad

(07.04.05) Og med "...Doedeskvad" er Taake-trilogien omsider overstått. Følgelig betyr det at bandprosjektet midlertidig blir lagt på is. Hvorvidt Taake virkelig kommer til å gjenoppstå senere er vanskelig å si på det nåværende tidspunkt. Men når man tar den knallsolide kvaliteten til bandets siste epos i betraktning, hadde det vært veldig synd å se Taakes utfoldelse stoppe her!


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.