Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Gjennom det siste året har det kommet mange smådrypp fra Ida Maria, Nesna-kvinnen som har en lang og ekstremt imponerende merittliste. Fire skiver og et utall singler inklusiv en duett med Iggy Pop, hun har spilt på de største festivalene på begge sider av Atlanteren, hatt låter i gigantiske tv-serier og dataspill, og vært lokalpolitiker for MDG i Nesna.

«Seven Deadly Sins + 3» er femte skiva hennes og den er akkurat så sløy, rå og tøff som pressemeldingen lover. Med seg har Ida Maria det faste bandet: Jan Ole Kristensen (gitar), Ruben Fredheim Oma (bass) og Alf Magne Hillestad (trommer), samt en liste med gjestemusikere og -vokalister som dekkes best av «ingen nevnt, ingen glemt». Dog skal det sies at de gir en ekstra intensitet på skiva.

Arild var litt usikker på hvorvidt dette var pønk da hun slapp «Dirty Money EP» (2021), og jeg er vel i grunnen litt enig. I hvert fall ikke som genre. Dama er pønk, men dette er så mye, mye mer enn trad pønk.

«Rå, god blues, snerring og knurring fra monstre i mørket og ureddhet» er stikkord fra anmeldelsen til «Katla» (2010), og det stemmer i grunnen bra på årets utgivelse også.

Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende. Stemmen hennes er upolert nok til at det oser av opprørskhet og primalitet, og samtidig velpolert nok til at den er utrolig behagelig å lytte på. Upolert er kanskje feil betegnelse, for dette er så bra at det ligger nok uendelig mye sangtrening bak.

Jeg gjetter at mange er uenige når jeg sier hun ikke er pønk. For meg, er pønk tre grep og sur sang - og dette er fryktelig langt unna det. Mer The Stooges enn Sex Pistols. Jeg er temmelig sikker på at live er hun et fyrverkeri av dimensjoner og håper jeg snart får muligheten til å oppleve det!

Første låta på skiva er «Envy», som jeg i grunnen fikk litt bakoversveis av. «Still Angry» er fantastisk herlig. «FUCK YOUR SMOOTHIE!» må være tiårets feteste setning. Jeg tror faktisk jeg skal stjæle den, og håper jeg får brukt den snart - og ofte.

Tekstene er suverene. «Men 'Seven Deadly Sins + 3' handler ikke om å kaste stein. Det er mer som en oppsummering av ‘vært der, gjort det’. Du kan ikke bare synde dag og natt, livet ut – det er utmattende», sier hun sjøl, og jeg synes det er en veldig god balanse.

Musikken passer også godt til både låtas tema, teksten og stemmen til Ida Maria. Dette er rett og slett et gjennomsolid produkt på alle nivåer, og jeg gleder meg til å kunne ta meg tid til å snuse på tidligere utgivelser! Jeg har bare digga denne skiva alt for mye til å bruke tid på slikt foreløpig. Alt for gøy å høre henne brøle «FUCK YOUR SMOOTHIE!» for n'te gang.

Låtliste: Envy // More // Lust // Lazy // Pride // Still Angry // I Pushed too Hard // Melancholia // Pussy and Money // Who will Save Rock and Roll


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Ida Maria: Perfekt start på festivaldagen

(03.08.23) Etter en rockete fredag var det mange slitne hoder å se på Tøihusplassen, og da passet det ypperlig at karismatiske Ida Maria var på plass for å tvinge folk i gang allerede i halv fem-tiden lørdag ettermiddag.


Ida Maria er seg sjøl lik

(02.07.21) I’m so sick of you, synger Ida Maria. Jeg skjønner ikke helt om hun er lei av seg sjøl eller av rockemyten. Men det er ikke så viktig. Det essensielle er at det røft, tøft og bra.


Ida Maria: Katla

(12.11.10) Ida Maria, Nesna-jenta som vant Urørtfinalen 2007 er nå ute med sitt andre album. Hun har siden sist samarbeidet med flere etablerte musikere på enkeltstående prosjekter. Et vulkanisk og selvstendig utbrudd er kanskje på sin plass etter dette?


Ida Maria: Fortress Round My Heart

(12.05.08) "Expectations are such a drag." Der har du det. Hun har nemlig sagt det selv. Som stramme fotlenker klamrer forventningene seg nådeløst også til Ida Marias våryre, lettbeinte debutplate. Fantasier om en punkdronning i skinnende lærstøvler som freser helvetes kvaler over tidligere kjærester ble gruslagt av for mye varmt boksøl, billig tax-free parfyme og stygge solbriller. Jeg er litt skuffet.


Ida Maria: Drive Away My Heart Tonight (single)

(18.12.07) Drive Away My Heart Tonight er andresingelen til Ida Maria, en av de desidert mest interessante stemmene innen norsk populærmusikk for tiden. Der «Oh My God» var pur, frustrert energi, er «Drive Away My Heart Tonight» en sørgelig historie om et knust hjerte pakket inn i en drivende, radiovennlig gitarlåt.


Fire norske til Øya

(29.01.07) Urørt-vinner Ida Maria, Spellemann-vinner Hanne Hukkelberg pluss Skambankt og Deadends er alle klare for Øyafestivalen i august.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.