Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Gjennom det siste året har det kommet mange smådrypp fra Ida Maria, Nesna-kvinnen som har en lang og ekstremt imponerende merittliste. Fire skiver og et utall singler inklusiv en duett med Iggy Pop, hun har spilt på de største festivalene på begge sider av Atlanteren, hatt låter i gigantiske tv-serier og dataspill, og vært lokalpolitiker for MDG i Nesna.

«Seven Deadly Sins + 3» er femte skiva hennes og den er akkurat så sløy, rå og tøff som pressemeldingen lover. Med seg har Ida Maria det faste bandet: Jan Ole Kristensen (gitar), Ruben Fredheim Oma (bass) og Alf Magne Hillestad (trommer), samt en liste med gjestemusikere og -vokalister som dekkes best av «ingen nevnt, ingen glemt». Dog skal det sies at de gir en ekstra intensitet på skiva.

Arild var litt usikker på hvorvidt dette var pønk da hun slapp «Dirty Money EP» (2021), og jeg er vel i grunnen litt enig. I hvert fall ikke som genre. Dama er pønk, men dette er så mye, mye mer enn trad pønk.

«Rå, god blues, snerring og knurring fra monstre i mørket og ureddhet» er stikkord fra anmeldelsen til «Katla» (2010), og det stemmer i grunnen bra på årets utgivelse også.

Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende. Stemmen hennes er upolert nok til at det oser av opprørskhet og primalitet, og samtidig velpolert nok til at den er utrolig behagelig å lytte på. Upolert er kanskje feil betegnelse, for dette er så bra at det ligger nok uendelig mye sangtrening bak.

Jeg gjetter at mange er uenige når jeg sier hun ikke er pønk. For meg, er pønk tre grep og sur sang - og dette er fryktelig langt unna det. Mer The Stooges enn Sex Pistols. Jeg er temmelig sikker på at live er hun et fyrverkeri av dimensjoner og håper jeg snart får muligheten til å oppleve det!

Første låta på skiva er «Envy», som jeg i grunnen fikk litt bakoversveis av. «Still Angry» er fantastisk herlig. «FUCK YOUR SMOOTHIE!» må være tiårets feteste setning. Jeg tror faktisk jeg skal stjæle den, og håper jeg får brukt den snart - og ofte.

Tekstene er suverene. «Men 'Seven Deadly Sins + 3' handler ikke om å kaste stein. Det er mer som en oppsummering av ‘vært der, gjort det’. Du kan ikke bare synde dag og natt, livet ut – det er utmattende», sier hun sjøl, og jeg synes det er en veldig god balanse.

Musikken passer også godt til både låtas tema, teksten og stemmen til Ida Maria. Dette er rett og slett et gjennomsolid produkt på alle nivåer, og jeg gleder meg til å kunne ta meg tid til å snuse på tidligere utgivelser! Jeg har bare digga denne skiva alt for mye til å bruke tid på slikt foreløpig. Alt for gøy å høre henne brøle «FUCK YOUR SMOOTHIE!» for n'te gang.

Låtliste: Envy // More // Lust // Lazy // Pride // Still Angry // I Pushed too Hard // Melancholia // Pussy and Money // Who will Save Rock and Roll


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Ida Maria: Perfekt start på festivaldagen

(03.08.23) Etter en rockete fredag var det mange slitne hoder å se på Tøihusplassen, og da passet det ypperlig at karismatiske Ida Maria var på plass for å tvinge folk i gang allerede i halv fem-tiden lørdag ettermiddag.


Ida Maria er seg sjøl lik

(02.07.21) I’m so sick of you, synger Ida Maria. Jeg skjønner ikke helt om hun er lei av seg sjøl eller av rockemyten. Men det er ikke så viktig. Det essensielle er at det røft, tøft og bra.


Ida Maria: Katla

(12.11.10) Ida Maria, Nesna-jenta som vant Urørtfinalen 2007 er nå ute med sitt andre album. Hun har siden sist samarbeidet med flere etablerte musikere på enkeltstående prosjekter. Et vulkanisk og selvstendig utbrudd er kanskje på sin plass etter dette?


Ida Maria: Fortress Round My Heart

(12.05.08) "Expectations are such a drag." Der har du det. Hun har nemlig sagt det selv. Som stramme fotlenker klamrer forventningene seg nådeløst også til Ida Marias våryre, lettbeinte debutplate. Fantasier om en punkdronning i skinnende lærstøvler som freser helvetes kvaler over tidligere kjærester ble gruslagt av for mye varmt boksøl, billig tax-free parfyme og stygge solbriller. Jeg er litt skuffet.


Ida Maria: Drive Away My Heart Tonight (single)

(18.12.07) Drive Away My Heart Tonight er andresingelen til Ida Maria, en av de desidert mest interessante stemmene innen norsk populærmusikk for tiden. Der «Oh My God» var pur, frustrert energi, er «Drive Away My Heart Tonight» en sørgelig historie om et knust hjerte pakket inn i en drivende, radiovennlig gitarlåt.


Fire norske til Øya

(29.01.07) Urørt-vinner Ida Maria, Spellemann-vinner Hanne Hukkelberg pluss Skambankt og Deadends er alle klare for Øyafestivalen i august.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.