Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Festaften med Valentinerne!

«Alle er enig om at vi kaster ikke øl på bandet?» Petter Pogo har stått på scena før. Mange ganger. Såvidt jeg kunne se, var det ingen ølglass som traff scenekanten, men det dryppet godt på de som sto nede i salen.


Valentinerne / Rockefeller / 09.09.24


Ettersom skoa mine tidvis føltes som om de satt fast i gulvet mistenker jeg det var mer enn én halvliter som traff gulvet på søndagen, i den første av tre konserter for å feire det som skulle vært Joachim «Jokke» Nielsens sekstiårsdag. Flygende ølglass var nok vanligere i gamle dager men på ei slik mimrekveld der kun et fåtall mobiler kunne ses, passet det bra.

Søndagens konsert solgte raskt ut, det samme gjaldt både første og andre ekstrakonsert. Jeg tror ingen andre band er så erke-osloenske som det Jokke & Valentinerne var. I forbindelse med sekstiårsfeiringen har Hærverk forlag gitt ut en forbedret og utvidet utgave av May-Irene Aasen sitt mesterverk «Gutta – På veien med Jokke & Valentinerne» som er en must-have i ethvert (u)møblert hjem.

(Om du ikke fikk billett til en av disse tre konsertene, eller trenger mer osloensk rock live, spiller Valentinerne, Valentourettes og en håndfull andre band konsert førstkommende lørdag. I anledning jubileet arrangerer Christopher Nielsen «Rock Against Genocide» på GSF for å slå et kjempeslag for Palestina.)

May-Irene, Håkon Torgersen (bass), Petter Pogo (gitar), Vidar Rugset (vokal) med venner er klare for å underholde. Rugset kommenterer tidlig at han er far, så noen dad jokes må til. «Håkon stemmer bassen. Jeg trodde det var lov med forhåndsstemming!» – latter. Vitsene er faktisk ganske morsomme, og han er en underholdende frontmann. Ikke minst er han god til å synge. At de fleste låtene avstedkommer allsang gjør heller ingenting.

Noen mer enn andre. «Øl» ble avløst av låta som tidligere også het «Øl», men som nå heter «Hvis jeg var deg». Der begynte publikum å synge før Vidar hadde sjansen. Dette kan vi. Disse tekstene sitter så dypt inni margen og gauling på fest overgås bare av muligheten til å synge sammen med hundrevis av andre på en slik festaften. På flere av låtene begynte publikum å synge før vokalisten, akkurat som det skal være.

«Dette er også en av mine favoritter. Merkelig nok er alle låtene i settet mine favoritter.» Skal jeg trekke frem min egen favorittlåt for kvelden, må det nok være «Alt kan repeteres». Introen der dro i gang et glis som nesten strakk seg fra øre til øre. Ikke at det var et lett valg, for her var det mange gullkorn.

May-Irene fikk vist frem stemmen også. «Her kommer den største rosinen i pølsa!» - Nei, ikke den største, og dere må hjelpe meg å synge for den er litt tung. The Pakistanettes trår til og korer gjennom store deler av konserten.

«De fire store» – jeg tror kanskje jeg synes at Jokke & Valentinerne er det klart mest interessante bandet når det gjelder gode tekster og varierte og tøffe melodier. Hvorvidt jeg er like enig med meg selv etter konserten med DumDum Boys senere i høst gjenstår å se. Det begynner å bli et par tiår siden sist jeg så dem.

Jeg er så glad for at Valentinerne spiller konserter innimellom, 26 år etter avskjedskonserten deres på Mars. To timer med det aller beste av norsk rock fikk vi denne kvelden. Låtliste – eh – nei, jeg var alt for opptatt av konserten og å kose meg til å huske å skrive ned slikt. Dog er jeg rimelig sikker på at den ikke var den samme som på søndag. «Vi må visst ha bandmøte på scenen for å finne ut av hva vi skal spille!»

Litt mindre øl fortæres der enn i gamle dager. «Jeg har finni ut at det er best å synge på oppadgående rus, så får jeg heller ta smellen i morra, for da er det tirsdag og jobbedag» - før de drar i gang med «Alt kan repareres».

Jeg gleder meg allerede til neste feiring, om ti år, men satser på at det blir flere muligheter for å se Valentinerne før den tid.

Muligens søndagens låtliste: St. Olavs Plass 1 // Hr. Smith // Action // En dag // Jeg er redd // Ta meg med // Sørgelig // Ikke gå // En skabbete hund krysser sine spor // Et hundeliv // Frelst! // Tempo // suksess // Aftenbønn // Kleggen & Knugern // Sitte // Her kommer vinteren // Gutta // Tida Er Inne // Alt kan repareres // Øl // Sola skinner


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sånn ble «Frelst!» til

(06.06.23) Hvis denne boka var skrevet på engelsk, ville den fått tittelen «The making of ‘Frelst!’».


Det minst verdiløse albumet du kan tenke deg!

(09.05.22) Trond Granlund måtte til, for at vi for alvor skulle skjønne hvilken genial poet Jokke var!


Jokke & Valentinerne: Levende (så lenge det varer)...

(23.11.09) Dette er Jokke & Valentinerne helt usminka og autentiske, sånn de lød fra scenen. Fra lydsjekken og til siste ekstranummer "Gutta" får vi et kvalitetsmessig variabelt men underholdende live-opptak med et av våre mest kjente og kjære band.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.