Taake. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Taake. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Taake. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Taake. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Taake. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Taake. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Krator. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Krator. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Krator. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Krator. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Krator. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Krator. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Myrskog. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Myrskog. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Myrskog. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Myrskog. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Myrskog. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Myrskog. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Order. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Order. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Order. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Order. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Order. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Order. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Dyscarnate. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Dyscarnate. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Dyscarnate. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Dyscarnate. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Dyscarnate. Foto: Per Otto Oppi Christiansen Dyscarnate. Foto: Per Otto Oppi Christiansen

Inferno - endelig tilbake!

Ventetiden er over. Hele to år er gått siden forrige Inferno på Rockefeller. Festivalen har vært dypt savnet. Forståelig, da dette er så uendelig mye mer enn en musikkfestival av det beinharde slaget. Over alt hvor en ferdes i Rockefellers korridorer, hører en «alle verdens språk». Folk samles, prater, utveksler siden-sist-prat, klemmer, drikker øl - men for all del, musikken er pri én. Vi i PULS fikk med oss siste dag av denne 4-dagers festivalen. 5 band fikk vi sett totalt, og hvis dette var representativt for resten av festivalen, har nivået vært skyhøyt i år!

Taake, Kreator, Myrskog, Order, Dyscarnate / Inferno, Rockefeller - John Dee / 17.04.22

Av Per-Otto Oppi Christiansen // 19.04.22

Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»

Bildespesial: Legendariske Taake med mørk høymesse på en lørdag

(13.01.25) 31 år etter bandets fødsel er Bergensbandet like relevante, kompromissløse og beinharde live. Bandsjef «Hoest» (be)viste denne kvelden hvorfor bandet spiller i den aller øverste divisjon i norsk black metal. Kveldens program er enkelt og greit, de skal spille hele albumet «Hordalands Doedskvad» fra 2005. Det de derimot ikke har informert om, er rekkefølgen.

«The Gospel» er en instant black metal-klassiker

(13.10.21) Nærmest ved en tilfeldighet fikk undertegnede med seg denne utgivelsen fra en liten fransk undergrunns-label. Men navnene på denne utgivelsen bør være kjent for de fleste som har et forhold til sjangeren. Order består nemlig av flere gamle norske black metal-legender.

Taake og Gehenna åpnet svartmetallhøsten

(10.10.21) Det har endelig blitt høst, Norge har stort sett fått kontroll over koronaen og man kan ta på seg battle-jakka og dra på konsert.

Inferno Dag 3: Triumf for 10 års-jubilanten

(07.04.10) (Oslo/PULS): Mange var skeptisk til årets Infernofestival da bandlisten var klar. Dette viste seg å være ubegrunnet etter tre vellykkede dager.

Litt frost fra Sveits ble blåst bort av kreative tyske klasebomber

(03.04.07) (Oslo/PULS): Det spørs om ikke du iløpet av denne uka må ta deg en tur i kirken, og i ren takknemlighet takke fyren på korset for at Norge nå opplever den tyngste metaluka i historien. I Oslo står bandene utålmodige i kø for å spille sitt sett med låter til metalfans i alle aldre, og det må være lov til å si at det ble en riktig pang-start på feiringen av Jesu død da selveste Celtic Frost og Kreator sto på scenen på Betong lørdag kveld.

Taake: ...Doedeskvad

(07.04.05) Og med "...Doedeskvad" er Taake-trilogien omsider overstått. Følgelig betyr det at bandprosjektet midlertidig blir lagt på is. Hvorvidt Taake virkelig kommer til å gjenoppstå senere er vanskelig å si på det nåværende tidspunkt. Men når man tar den knallsolide kvaliteten til bandets siste epos i betraktning, hadde det vært veldig synd å se Taakes utfoldelse stoppe her!

Kreator: Enemy Of God

(16.12.04) Mille Petrozza og hans Kreator er forlengst legendariske, og det største thrashbandet som har kommet ut av Europa. "Enemy Of God" er bandets ellevte studioalbum og etter kanonplaten "Violent Revolution" for tre år siden skuffer så absolutt ikke Kreator med "Enemy Of God".

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.

Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.

Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.

Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.

Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.

Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.