Fixation x 2 - fett som bare det!
«Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»
Fixation / Parkteatret / 23.10.25
«Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»
I kveld så jeg Fixation for tredje og fjerde gang. Først en Yngling-konsert (fri aldersgrense) og så hovedkonserten. Totalt langt over to timer og et kvarter, som er imponerende nok i seg selv. At jeg da fikk høre noen av låtene to ganger, spiller ingen rolle. Fixation har så gode og varierte låter at det gjør absolutt ingenting. Dessuten spilte de alle favorittene mine. Som i praksis gjelder alle låtene deres.
«Jeg skal aldri mer spille to konserter samme kveld!» sa Jonas etter endt dyst. Forståelig nok. De færreste artister i dag spiller stort mer enn en time, får man halvannen er man heldig. To sett på nesten det dobbelte totalt er virkelig imponerende og garantert slitsomt.
Første settet var bra. Energisk, velspilt, gøy å se og Jonas synger fantastisk. Men andre settet? Hver gang jeg har sett dem tidligere har jeg gledet meg til neste konsert for det har vært så utrolig fett, men det vi fikk servert i andre del overgikk mine villeste forventninger.
Var det nervene som hadde sluppet taket? Var det Yngling-konserten som hadde løsnet på hemningene? Var det synet av en full sal? Erkjennelsen at flere hundre var kommet for å se dem? På Tons of Rock i sommer var det flere utenfor enn inni det stappa teltet. I kveld så bandet hvor mange som faktisk ville være der.
Ikke veit jeg om det var planlagt at gitaristen skulle flyte på publikum og spelle, men det var tøft. Publikum skal få ros fra meg også. Ingenting gleder meg mer enn å se en folkemengde som er så på'n, der fullt fokus er på scena, ingen som småskravler i hjørnet eller rett foran scenen og forstyrrer.
Kjemien på scenen har alltid vært god. Låtmaterialet er imponerende, og hørte jeg en eller to nye sanger? Bandet er dyktig. Jonas synger fantastisk godt og viste frem enda mer av stemmeprakten sin enn jeg har tidligere hørt. I tillegg er han en rimelig jordnær og ydmyk fyr. Jeg synes det er fryktelig vanskelig å vurdere hva som var så annerledes med andre settet. Jeg vet bare at det som pleier være sjukt bra, var blitt enda bedre.
Akkurat som et nyinnredet rom som er perfekt. Så finner man et bilde, eller en lampe, eller gardiner, som gjør det enda mer perfekt. Eller en design facelift på en vakker bil. Kanskje en kromlist har blitt fjernet. Eller lampene er ørlite smalere. Den var perfekt, men den er blitt enda vakrere.
Var det en ekstra lekenhet i kveld? Kanskje spilte de litt mer for seg selv, og ikke bare for publikum. Var det litt mer av alt? En erkjennelse av at de faktisk er et skikkelig tight, fett, rått rockeband som folk vil se?
Hva det enn skyldtes: Jeg fikk tidvis gåsehud. Rett og slett. Sammen med Jonas spilte Øyvind Lunde (bass), Martin Stenstad Selen og Tobias Østerdal (gitar) og Ola Dønnem (trommer), og jeg tror de har satt lista rimelig høyt for kommende konserter denne høsten.
Låtliste: At The End Of The Holocene // More Alive // Random Acts Of Violence // Neurosis // Ignore The Disarray // Blue Skies // Drowned (Bring Me The Horizon cover) // All The Birds Went Silent // Bleed // Violent Tendencies // What We Have Done // Tyrannical Miracle // Stay Awake // Fever Dreaming
Del på Facebook | Del på Bluesky
Full tenning i teltet med Fixation
(26.06.25) Fixation leverer som forventet, og mer til, og her gledes det til fortsettelsen!