Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Vi vil ha mye mer, In Vain!

En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok.


In Vain / Jotron Arena/Spetakkelfestivalen / 14.11.25


Vi sitter på fotografrommet etter konserten. Arendalsfotografen og jeg, vi er svorne fæns av Robbeband. «Altså, nå de komme tilbake til Oslo snart, det er jo evigheter siden sist!» utbryter jeg og hun ser på meg som om jeg er verdens dummeste. Strengt tatt er jeg det, for jeg så dem sist på John Dee i mai, og hun har ikke sett dem på absolutt evigheter. Kanskje Parkteatret i fjor?

En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok. Det vil aldri være nok. Aller helst skulle jeg bare fotfulgt dem på turnéer og sett dem spille igjen og igjen og igjen. Noen avhengigheter er nesten sunne, tenker jeg.

Lyset er elendig gjennom hele konserten, noe som gjør fotografering vanskelig. Spiller ingen rolle. Har jeg en håndfull greie bilder, er jeg hæppi. Denne konserten er tross alt hovedgrunnen til at jeg har kjørt til Larvik. Seigmen også, selvfølgelig, men dem ser jeg igjen i desember.

I mai «glemte jeg nesten å ta bilder». Et utmerket tegn, at konserten er så himla bra at jeg helst ikke vil kaste bort et sekund med å se gjennom søkeren på kameraet.

«Og bassisten, da, så du han gliste gjennom hele konserten eller?» For anledningen hadde de fått en lånebassist, fra Kjetils andre band Våde. Sander Batuhan Tesdal gjorde en stø jobb og var nok den lykkeligste fyren på scenen gjennom hele festivalen. Jeg skjønner’n godt, jeg, tenk å få gjeste med In Vain, lzm!

Ikke at vokalist Kjetil er langt bak med det herlige gliset sitt, altså. Og det låter akkurat så fett og tight og rungende og gigantisk og magisk som det skal. Et utvalg låter fra den rike diskografien deres og alt er bare helt perfekt. Konserter blir ikke bedre enn dette. Når jeg skal skrive min «Fem beste konserter»-liste får jeg vurdere om In Vain skal få to plasser eller om jeg kan slå dem sammen. Har man blitt godt voksen, har man lov til å fængrrrrrle vilt og hemningsløst og jeg tror ikke noen blir overrasket over at de topper den lista.

Om du fortsatt ikke har hørt en eneste låt med In Vain, er det på tide. Begynn med «Solemn» (2024). Last ned hele diskografien og begynn på begynnelsen, med «The Latter Rain» (2007) på skiva med samme navn. Kom deg på konsert.

Det ryktes noe om spennende nyheter. Jeg krysser fingrene for at det kommer både ny utgivelse og lang, lang, lengre enn lang turné neste år.

Låtliste: Shadows Flap Their Black Wings // Hymne Til Havet // Season of Unrest // Captivating Solitude // At the Going Down of the Sun // Image of Time // Against the Grain


Del på Facebook | Del på Bluesky

GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Møt Mayfire fra Fredrikstad

(24.11.25) Låtmaterialet er variert, med et heftig rikt lydbilde og live blir det enda større. Enda råere.


Defecto - glimrende dansk prog metal!

(23.11.25) Akkurat så hardt, melodisk, energisk og rått som jeg forventet. Faktisk enda mer. Powerprogmetal.


Se opp for Deception

(20.11.25) Melodisk progthrashdeathmetal? Absolutt et band det er verdt å følge med på videre.


Nye nivåer med Seigmen

(19.11.25) Det traff en nerve i meg, det ble større enn noen annen konsert jeg har sett med dem. Mer personlig? Kan det være at Seigmen-gutta på noe vis var mer nakne enn de pleier?


Shog - heftig hardcore

(19.11.25) Fett - meget lovende hardcore fra Bergen.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


In Vain - 2000-tallets beste norske band?

(02.06.25) Hadde jeg litt høye forventninger til dette gjensynet med sørlandsbandet? Absolutt. Særlig når de på forhånd fristet med «...og kanskje blir det både «Hymne til Havet» og andre klassikere!». Nå kan man selvfølgelig argumentere med at alle låtene til In Vain burde få umiddelbar klassikerstatus, for låtskriver Johnar Håland er en liten mester i å sørge for at alt de slipper er fantastisk (synes jeg).


De greske gudene forutså akopalypsen

(24.05.25) Dette kunne vært ei bra progmetallskive. Her er ingen intro, fullt kjør fra første sekund, og akkurat det varer i fjorten sekunder. Etter det ... vel. Blanda drops.


En magisk aften med In Vain

(04.09.24) Så rått. Så ekstremt kult. Så sjukt solid.


In Vain, slett ikke

(23.04.24) Én time og 52 sekunder. Så kort er denne skiva. Bare 3652 sekunder. Heldigvis kan jeg sette skiva på repeat, og høre den igjen og igjen.


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.