Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin

Buicken må holdes på veien!

Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Buicken / Oslo konserthus, lille sal / 26.04.22


Vi så og hørte:

Tom Stalsberg – dikt, tekster og kommentarer
Lars Saabye Christensen – dikt og ytterligere kommentarer
Knut Reiersrud – gitarer, munnspill og lyder
Amund Maarud – flere gitarer og sang
Mathias Eick – trompet, piano
Stian Carstensen – trekkspill, pedal steel, fløyte og banjo
Odin Staveland – trommer, piano og sang, lyder (for øvrig sist sett av undertegnede i Domkirka i Oslo sist november med Vamp)

Buicken starta som en rundreise i USA med de flest tenkelige transportmidler. De rundreisende var Lars Saabye Christensen, Tom Stalsberg og fotograf Lars Eivind Bones. Året var 2008. Så ny reise for å lage bok året etter. Diktsamlingene “Men Buicken står her fremdeles” og “Min Buick er lastet med” kom på Aschehoug i henholdsvis 2010 og 2012. CD-en “Buicken priser veiene” kom i 2018. Alt bør finnes hos seriøse bok- og plateforhandlere.

Etter rekruttering av Knut Reiersrud og Stian Carstensen blei det i 2012 sjølfinansiert sjømannskirketurné, opprinnelig kalt Den store Sjømannnskirketurnéen, etter hvert omdøpt til Den store Skipsarbeiderturnéen, som ifølge Saabye Christensen medførte total sanering av all handelsvare (på rock-norsk kalt mørsjendais) og anskaffelse av ny. Turnéen førte dem til New York, New Orleans, Miami, Houston, Los Angeles og San Francisco. Før det hadde det vært 34 kantinekonserter i regi av Arbeidernes opplysningsforbund og 24 konserter under Vestfold fylkeskommunes kulturseilas.

Sist gang jeg så Buicken var i 2019 på Christer Falck og Catharina Jacobsens festival Gåsehud ved fjorden på Sæterstranda nedafor Mosseveien i bygda Nordstand i Oslo. Det var moro. Det var enda moroere nå.

For dette er morsomt, underholdende, underfundig, til ettertanke og, ikke minst, svært godt framført. Musikerne er, i likhet med Stalsberg og Saabye Christensen, av verdensklasse. De “komper” oppleserne med passende sanger som “Danny Boy”, “Johnny B. Goode” og “You Are My Sunshine” og får skinne i rampelyset med egne framføringer.

Her er setlista gjengitt in extenso med bistand og tillatelse fra Tom Stalsberg:

- Lars og Tom leser tørt GAMLE NORGE 1 og Lars ny txt
- Priser Veiene (Tom og Lars ) (intro Mathias/Amund)
- Knut munnspillintro:
- Hang ved Disken (Lars)
- Stian pedal steel intro:
- Født i C-dur/You are my sunshine (Tom)
- Amy...(Lars) går over i:
- Solonummer Mathias
- Odins solonummer: På bredden (Vamp-cover)
- Motel Jesus/Personal Jesus (Tom)
- Nord og Ned/Going Home Lars og (Amund)
- Gamle Norge 2 (Tom)...går over i:
- (Mullers) Carmen (Odin)
- Sløyd (Lars)
- Veikroer (Tom)
- Knut solo Tramp
- Innegym (Lars)
- Stian intro:
- Johnny på Natt (Tom)
- Junkie (Lars)
- All in my head (B) alle
- Mors Kjole...(Tom)
- Steelgitarsolonummer Stian
- Farmors hår (Lars)

X-tranummer:

Gutta (blues LARS)
Priser Veiene Part ll (alle sammen, takk for oss).

Bilder av Lars-Eivind Bones fra USA-rundreisene blei vist før konserten. Jan Bakken formidla handelsvarer før og etter.

Grunna en pandemi var dette et utsatt 10-årsjubileum for ensemblet, altså 10 + 2 = 12. Siden slikt jubileum ifølge Stalsberg må regnes som barneselskap, varte det hele i over to timer. Det var ikke et minutt for mye.

Så ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje. Det er altfor mange som ikke har fått den glede det er å oppleve dem ennå. Dette er viktig for folkehelsa. Inkludert diktere og musikere er dette et av Norges beste band, for pokker.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kort og greit, fabelaktig fint!

(17.01.25) Dette samarbeidet, kjære venner, er nærmest grenseløst vellykka. Legg gjerne trykk på «grenseløst».


Lars Saabye Christensens (så langt) samlede poesi

(24.06.24) Ta deg god tid. Skjenk deg et glass rødvin eller en kopp kaffe. Eller sett på ei plate med det utmerkede bandet Norsk Utflukt. Lars Saabye Christensens poesi kan brukes til så mangt. Også til dette – stille kontemplasjon.


Knut Reiersrud i streit format

(10.02.24) Han har gjort mye utafor allfarvei i sin karriere. Denne gangen er han ute med et av sine mest streite album.


Et ettertenksomt portrett av Lars Saabye Christensen

(18.11.23) Han er ingen enkel person å få fatt på, Lars Saabye Christensen. Oppi hodet hans svirrer en hel masse ting. Dette veit vi jo fra før, alle vi som har lest bøkene hans og hørt alle blues-låtene han har satt tekst til. Denne filmen er forsøksvis et portrett, og gir noen svar.


«Tramp» - fortellinga om et musikalsk nybrottsverk

(06.02.23) Foten må være det mest utbredte instrumentet i verden.


Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


En sirkel is – en titusenmeter tilegnet Norges Skøyteforbund 1893 - 1993

(06.04.22)


Reiersrud og en underlig gråsprengt én

(26.03.22) Jeg har kommet for å høre Ibsens “Terje Vigen” med Jan Erik Vold og Knut Reiersrud på Victoria, Nasjonal Jazzscene på Karl Johan i Oslo, et verk jeg ikke har beskjeftiga meg så mye med siden det blei grundig gjennomgått på folkeskolen med avsluttende maling av motiv fra diktet med vannfarger. Mitt bidrag ligger forhåpentligvis fortsatt på loftet et sted. Jan Erik Vold opplevde jeg første gang på diktaften på realskolen eller gymnaset, sannsynligvis arrangert av elevrådet eller noe liknende. Både dikt og Vold gjorde inntrykk.


Amund Maarud - midt i americana

(09.03.22) Det er en nytelse å følge karrieren til Amund Maarud.


The Complete Stian Carstensen?

(14.11.21) Noen ganger blir man som musikkanmelder så overvelda at det er vanskelig å få sagt noe fornuftig.


Stian Carstensen og en italiener kalt Mike Patton

(10.08.21) Han har gjort mange sprell i musikken. Nå tyder det meste på at Stian Carstensen har noe VIRKELIG eksepsjonelt på gang.


Stian Carstensen i helt nytt landskap

(06.06.21) Melodramatisk. Storslått. Det er liksom ikke måte på hva Stian Carstensen får til i løpet av snaue sju minutter.


Knut Reiersrud fyller 60 i dag

(12.02.21) En legende i norsk musikkliv i en alder av 60? Det må være Knut Reiersrud, det.


Perler fra Knut Reiersrud

(12.06.20) Langt unna bare rein blues fra Knut Reiersrud denne gang. Likevel står han fjellstøtt i den musikalske tradisjonen han alltid har befunnet seg i.


Mathias Eick & Eyolf Dale: En vakker seanse

(19.03.20) Internettkonsertene går sin seiersgang. Torsdag kveld var det sending fra Sentralen, med duoen Mathias Eick (trompet) og Eyolf Dale (piano) på scenen.


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


All that jazz

(08.04.18) Det har aldri vært lagd så mye god musikk som i vår tid. Dette gjelder i aller høyeste grad jazzmusikken.


The Beatles for blodfansen

(27.03.18) I 1964 spilte The Beatles i København, med vikar for Ringo på trommer. En norsk fotograf foreviga begivenheten.


Knut Reiersrud går opp nye stier

(10.02.18) Ikke blues. Ikke jazz. Ikke rock. Knut Reiersrud.


Mathias Eick i det amerikanske innlandet

(16.06.15) Mathias Eick befester sin rolle som Jazz-Norges viktigste lyriker.


Amund Maarud: Dirt

(18.11.12) Dirt er et bra og dekkende navn for denne skiva. Amund Maarud er tilbake med møkkete og grumsete blues, som om det skulle vært snakk om et garasjerockbluesband med finesse. Han har til og med gitt Dirt et coverbilde av seg selv med et mer rufsete utseende enn tidligere. Redder han norsk bluesrock?


Fra Bodø til St. Peter, og helt til Marokko

(10.05.12) (Maijazz - Stavanger): Melodisk ynde fra det kalde nord. Brass Band-jazz - og arabisk pop/rock. Maijazz byr på så mangt.


Amund Maarud: Electric

(14.09.11) Ingen direkte bluesmann lenger. Men for en rock’n’roller han er!


Finsk-norsk superjazz

(03.08.11) Mange spør seg om ”the nordic sound” virkelig eksisterer?


Buktafestivalen 2008: Dag 2

(05.08.08) Det fine med festival er at ikke all moroa er ferdig i løpet av én kveld. Årets Buktafestival kunne dermed skilte med ikke mindre enn 3 dager med forlystelse, der dag 2 skulle vise seg å bli en av de sterkeste rent musikalsk sett.


The Grand: The Grand

(04.10.07) En av dette fjordrike landets desiderte beste bluesgitarister, Amund Maarud, har stablet sammen bandet The Grand. Med denne selvtitulerte skiva flørter de hemningsløst med rocken som sjanger og referansene drar seg så å si fra Hank til Hendrix. Her serveres rocken innpakket i en skitten og drivende god pakke som nok vil treffe de aller fleste rett i rockehjertet.


Knut Reiersrud/Iver Kleive: Nåde Over Nåde

(01.01.07) Hvilken kraft det ligger i et orgel og en gitar! Ikke en hvilken som helst gitar og et hvilket som helst orgel, selvfølgelig. Men når instrumentene styres av Iver Kleive og Knut Reiersrud, da kan klangen få Dovre til å falle!


Norwegian Wood Dag 3: Veterantreff i Frognerbadet

(19.06.05) (Oslo/PULS): Endelig kom solen for fullt, og den dagen alderssnittet var definitivt høyest i Frognerbadet ble en strålende en. Crosby, Stills og Nash ble en høydare for de fremmøtte, men før den tid ble det både opp- og nedturer. Rapport fra dag 3 følger.


Knut Reiersrud: Pretty Ugly

(31.08.04) - Am I wasting my time? spør Knut Reiersrud i det herlige, smått pop'ete, åpningskuttet. Nei, han kaster ikke bort tida si, ikke på noen måte - selv om årsaken til at han velger å spille alle instrumentene sjøl er vanskelig å få øye på. Kanskje er det så enkelt som at han følte plutsellig behov for en egotrip? Og plata er blitt kjempefin, den!


Amund Maarud: Commotion

(13.05.04) Regjerende norsk mester i bluesgitar, Amund Maarud, er på banen med sitt andre solo-album. Det kommer temmelig nøyaktig året etter debuten - og et og annet tyder på at han i framtida burde ha litt mindre hastverk. Du er ikke 25 ennå, Amund - du har god tid!


Reiersrud/Jacobsen & Vajra: Himalaya Blues

(05.02.04) Jeg er ikke akkurat noen fan av sjangerbetegnelsen "world music", men med dette produktet i hendene er det vanskelig å finne noen mer treffende karakteristikk. Knut Reiersrud spiller selvfølgelig gitar, men ellers utgjøres instrumentbanken av dingser som sarod, israj, bambusfløyte, tablas, seljefløyte og torader. Oppå det hele synger gitaristen!


Frode Alnæs - Arild Andersen - Stian Carstensen: Julegløggen

(15.12.03) For fem år siden kom herrene Frode Alnæs, Arild Andersen og Stian Carstensen ut med sitt første fellesprosjekt: "Sommerbrisen". Det besto av mer eller mindre kjente svisker som "Hovedøen" og "Vi skal ikkje sova bort sumarnatta" - i høyst originale tolkninger. Derfor var det sjølsagt bare et spørsmål om tid før de tre skulle følge opp med en liknende hyllest til jula - og nå foreligger endelig "Julegløggen" med minst like originale og morsomme tolkninger av våre kjente og kjære julesanger.


Dahlgren/Bremnes/Anisette: Voggesanger Fra Ondskapens Rike (ep)

(12.06.03) Dette er bare forsmaken på et album som lander i september, og endelig kan det synes som om Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted har kommet til å skyte en virkelig gullfugl.


Knut Reiersrud: Sweet Showers Of Rain

(30.10.01) Men speller ikke Knut Reiersrud blues? Jo, det er det han gjør. Men denne typen blues har du garantert aldri hørt før. Reiersrud er på eksperimentell-bag'en - og det funker. Noe så innihelvete bra!


Diverse artister: Orient-Express

(01.10.01) Det snakkes fra tid til annen om musikalske reiser. Mer bokstavelig enn i dette tilfellet blir det vel vanskelig å oppleve ei slik reise. Vi får nemlig være med på den historiske jomfruturen med Orient-Expressen fra Paris til Konstantinopel i juni 1905 - i toner og med toglyder - og snakk som kulisser! Når så vår egen Stian Carstensen er med som en av de aller mest sentrale reiselederne, er det åpenbart at det er en spennende utflukt vi blir invitert med på.


B.B. King til Molde

(26.02.01) 16 år etter sitt forrige besøk, kommer B.B. King tilbake til rosenes og jazzens by. Onsdag 18. juli entrer han scenen på Romsdalsmuseet, sammen med det norske bluesbandet buskeRud - ja, faktisk: Vidar Busk og Knut Reiersrud i ett og samme band!


Bob Marley På Norsk: Inn Fra Kulda

(14.02.01) Man kan si mye rart om plateselskapet Tylden & Co - og det gjøres da også fra tid til annen - men spesielt sjangerfundamentalistiske, det er de ikke. Når de nå har gitt seg reggaesjefen i vold, skal man således kanskje ikke la seg overraske av at de aller største perlene kommer fra heller uventa hold? Banana Airlines, og framfor alt - Anita Skorgan! Nå skal du høre:


Kleive / Dissing / Reiersrud: Den Signede Dag

(11.10.00) Nå har du for alvor sjansen til å oppdage hvilke tette bånd det er mellom rock 'n roll og et par hundre år gamle salmer! Tro meg; "Den Signede Dag" - "Gud Signe Vårt Dyre Fedreland" på norsk - byr på Jon Lord/Ritchie Blackmore-utgaven av Iver Kleive/Knut Reiersrud! De som har hatt gleden av å høre Ulf Lundell synge "Deilig Er Jorden" aner hvilken vei vinden blåser.


Farmers Market: Stian Carstensen

(23.05.00) Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva plateselskapet har ønsket å kalle denne cd-en med Farmers Market. Navnet til Stian Carstensen preger, i tillegg til bandnavnet, på alle vis både omslag og cd og vi lar det også være slik. Unikumet Stian Carstensen har nemlig vært, er og kommer til å forbli et meget sentralt element i dette bandet som fortsatt har et musikalsk språk totalt ulikt alt annet på denne jord.


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


4G: 4G

(28.02.00) Når de fire meget kompetente gitaristene Frode Alnæs, Bjørn Klakegg, Knut Reiersrud og Knut Værnes har satt hverandre et meget strengt stevne, kunne det vel nesten ikke gå galt. Vi er servert ei gitarplate som har alle muligheter for å bli en klassiker.


Lars Saabye Christensen/Ole Henrik Giørtz: Skrapjern Og Silke

(27.01.99) Herrene Saabye Christensen og Giørtz fikk i oppdrag å skrive bestillingsverk til fjorårets Molde-festival. "Skrapjern Og Silke" blei en stor suksess på scena, men det trenger ikke nødvendigvis å forbli en suksess når det skal overføres til CD. Har de greid det? I all hovedsak ja.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.