Knut Reiersrud: Pretty Ugly
- Am I wasting my time? spør Knut Reiersrud i det herlige, smått pop'ete, åpningskuttet. Nei, han kaster ikke bort tida si, ikke på noen måte - selv om årsaken til at han velger å spille alle instrumentene sjøl er vanskelig å få øye på. Kanskje er det så enkelt som at han følte plutsellig behov for en egotrip? Og plata er blitt kjempefin, den!
Tidvis er dette streit blues, og da fungerer det best med mye fuzz-gitar og råspilt munnspill. Men du som leiter etter et tradisjonelt album fylt med 12-takter blues har gått i feil hylle.
"Strawberry Letter" er for eksempel sånn pop som Paul McCartney lager når han er i det helakustiske hjørnet, som i tida rett etter bruddet med The Beatles.
"Sailing For The Moon" er like gentle som det vâreste U2-spor, "Holy Joe's" er oppfinsom gospel i Moby-tradisjon, mens "Is My Living In Vain" frekt nok er bygd rundt halvparten av det kjente "Mercy, Mercy, Mercy"-riffet til Joe Zawinul.
Har jeg glemt vokalen? Glitrende, alldeles glitrende! Reiersrud synger avslappa, passelig laid back, og så variert at det ofte er vanskelig å forstå at det faktisk er samme mann som synger hele veien.
Knut Reiersrud favner med andre ord bredt, som vanlig. Nå driver han og øver inn et band for turné, og kanskje burde han like gjerne gjort unna øvingene i forkant av studioarbeidet...?
Anyway; blir konsertene like bra som albumet, har live-publikumet mye godt i vente!
Del på Facebook | Del på Bluesky