JAZZFEST: Kveldens vrangforestilling er avlyst!

(Trondheim/PULS): Jazzfest i Trondheim slo virkelig på stortrommen i 2023, med artister og musikere som traff folk i absolutt alle aldre. Undertegnede er 44 år, og på åpningskonserten med Stian Carstensen var jeg den yngste i salen, på Dirty Loops var de aller fleste på min alder, men på Louis Cole derimot, var jeg definitivt eldst. Men hva traff meg mest? Svaret vil nok overraske de fleste ...

---

/ / 10-12.05.23

Av Petter Aagaard // 17.05.23

---

STIAN CARSTENSEN (10. mai)
Lederen av bl.a. Farmers Market fikk æren av å åpne hele jazzfestivalen sammen med Trondheim Symfoniorkester (TSO) i Olavshallen - og som de fleste i bransjen vet, Mr. Carstensen har spist en del bipolarbrød til frokost de siste årene, noe som han gledelig (og modig) delte med publikum i sine 10-minutter lange historier mellom hver låt, til alles store fornøyelse. Er det noe de fleste nå vet, så er det at Stian Carstensen er fantastisk morsom!

Låter som var inspirert av engelsk og tysk krim sto på menyen, den obligatoriske trekkspillevisen var på plass, truede taktarter fra Bulgaria (av folk som er glad i oddetall) fintet ut orkesteret av og til. En utrolig vittig Laila Bertheussen-musikal fikk til og med de mest kristne i salen til å bryte ut i latter, og det var så klart flere rørende låter fra hans siste album «Musical Sanatorium».

Som han så vittig sa: «Kveldens vrangforestilling er avlyst!» - mens han byttet mellom sekkepipe, fløyte, trekkspill, gitar og pedal steel. Han improviserte til og med over «God Save The King», som en slags hyllest til Charles. Det må sies at TSO virkelig fikk kjørt seg denne kvelden, ikke minst med de rare, bulgarske taktartene som de garantert aldri har vært borti før. Og det faktum at det kom noen musikalske misforståelser her og der var egentlig bare sjarmerende.

Dette gjorde bare Stian Carstensen til en gammel NTNU-elev som har «bikket over» og blitt kunstner. Han er nå noe mer enn musikk. Han er skitten. Upolert. Dette er mer sjel enn musikk. Mannen formidler følelser. Han har kommet på et så høyt nivå at han er helt fri. Han er virkelig en kunstnersjel som vi skal være takknemlig for at vi har her i livet.

DIRTY LOOPS (11. mai)

Denne svenske trioen (for anledningen en kvartett) er selve begrepet på moderne flinkismusikk. Noen vil kanskje gå så langt som til å kalle det ekstremsport, fordi dette eksplosive, hypermusikalske godstoget stopper ikke på noen stasjoner. Dette er et band som aldri ville ha kommet seg ut av Sverige, hadde det ikke vært for YouTube-generasjonen som har trykket dem til sitt bryst. Disse gutta gjør nemlig kvasi-nytolkninger av kjente pop-hits ala Lady Gaga's «Let’s Dance», Justin Biebers «Baby» og Britney Spears' «Cirkus». All fokus er på jazz-chords, funky beats og masse, masse slapping; undertegnede kunne høre flere i salen som hylte «Slap the BASS!!!»

Storsalen i Olavshallen er så klart ikke den rette konsertarenaen for et slikt energisk band, fordi det er helt umulig å ikke røre på rockefoten. Faktisk var det flere runder hvor absolutt alle (bortsett fra èn person) danset - og det ble noget trangt, for å si det mildt. Hvis det i det hele tatt er noe å trekke ned på, så var det at bandet selv sto utrolig stille, noe som ikke passet til musikken.

Når det er sagt, de over 50 personene jeg snakket med etter konserten var oversvett av glede, og jeg har aldri sett en så lang kø utenfør t-shirt merchandise-boden til et band før, hvor 2 medlemmer i bandet skrev autografer og tok selfier. Hyggelige svensker der altså, i verdensklasse. Deres framtid ser usedvaling lys ut.

LOUIS COLE (12. mai)

Hvis Dirty Loops er et resultat av YouTube-generasjonen, så er defintivt Louis Cole laget for TikTok (!) Altså, mye mer snevert, ekstremt eksperimentelt og pur galskap innenfor en jazz/funk-ramme. Jeg sier det igjen: Stor applaus til Jazzfest som har klart å booke den største artisten i underground-bransjen til årets festival. Mr. Cole er nemlig en musikernes musiker. En artist absolutt alle musikere prater om backstage, mens de viser fram hans bissare musikkvideoer på telefonene sine, med dårlig lyd. «Dårlig lyd», er kanskje nøkkelordet her. Denne musikken har nemlig en punk-attitude, fordi dette er musikk som ikke er spilt inn i studio, men i stua.

Han dro kanskje strikken litt for langt i Trondheim på den nye livescenen Havet, da han hadde med seg en pianist og en bassist - som han ærlig sa - at han hadde møtt to dager tidligere i et øvingslokale i Trondheim.

Dessverre ramlet konserten flere ganger rett og slett ramlet sammen, med misforståelser på modulasjoner, diverse rytmekræsj og en alt for uengasjert frontmann, som når han virkelig fikk fot på låter som «I'm Tight» og «Failing In A Cool Way» avsluttet dem alt for tidlig. Akkurat da folk begynte å få fot. Det ble ikke en gang noe ekstranummer.

Undertegnede har sett Mr. Cole 3 ganger før, så jeg vet at han kan mer. Det var bare kanskje ikke hans dag. Men når det er sagt; han er fortsatt en av de mest spennende artister der ute. Men litt mer engasjement neste gang.

Jazzfest i Trondheim gir oss økt livskvalitet, fordi som en klok person en gang sa: Jazz er demokrati. Jazz er kanskje viktigere enn noen gang, og da er det utrolig gøy for undertegnede å se at folk i absolutt alle aldre koste seg på den samme festivalen. Dét kan man ikke si om mange andre festivaler der ute.

Stian Carstensen var den største opplevelsen, så de gamle er nok fortsatt eldst. I en knall festival!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky