Skjermdumper

Mathias Eick & Eyolf Dale: En vakker seanse

Internettkonsertene går sin seiersgang. Torsdag kveld var det sending fra Sentralen, med duoen Mathias Eick (trompet) og Eyolf Dale (piano) på scenen.


Mathias Eick & Eyolf Dale / Koronerulling / 19.03.2020


På scenen? Ja, dette var hakket mer forseggjort enn hjemme-hos-konserten i stua til Sondre Lerche. Men salen var tom, selv om Mathias Eick stadig vekk henvendte seg til det imaginære publikum. Han benytta anledninga til å refse de på tredje rad som forstyrra med mobiltelefon. Et hint vi som publikummere kanskje bør ta med oss.

I møte med duoen Eick/Dale, kom jeg til å tenke tilbake på mitt møte med Jan Garbarek. Han skulle spille en slags jubileumskonsert/bestillingsverk i anledning den 30. festivalen i Molde. Jeg fikk sitte på med ham i bilen fra flyplassen inn til Molde. Jeg lurte på hva vi ville få høre? Hvorpå han leverte de etter hvert berømte og bevingede ord:

- Det blir vel akkurat det samme. Men helt forskjellig.

De spiller mye fra «Ravensburg» (2018). Låtene er de samme, men det låter selvfølgelig helt annerledes. Og i hvert falt helt annerledes enn konserten i Molde 2018.

Grunnelementet i Mathias Eicks komposisjoner beholdes: Det melodiske. Både Dale og Eick spiller hele tida samtidig, som to solister. Masse dynamikk. Improvisasjon. Likevel tro mot komponistens opprinnelige melodilinjer.

Trompeteren forteller at han vokste opp uten TV, «hadde knapt hørt om VHS» - og syns det er veldig stas å spille live, på internettet. Det gjorde åpenbart også publikum, på det meste mener jeg å kunne registrere at vi var bortimot 1000. Og penga strømma inn. I disse korona-tider er Vipps virkelig Guds gave til musikerne.

Noen vil ha det til at viruset er starten på Guds endelige straffedom, men den saken lar vi ligge i kveld. Mathias Eick oppfordra uansett til å ta det litt easy. «Dette er ikke undergangen.»

Det ser kult ut når Eick spiller synth med venstrehånda, mens han holder trompeten i høyre hånd. Og det er definitivt kult at de avslutter med en hyllest til Eicks bestemor. Hun serverte sitt barnebarn røkt kolje, hver torsdag, i ni år. Ekte kjærlighet.

Det måtte nesten ende i en salme – «For My Grandmothers».

MATHIAS EICK & EYOLF DALE
Live fra Sentralen
Koronerulling, 19.03.20


Del på Facebook | Del på Bluesky

Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Søk gjerne havn hos Daniel Herskedal

(06.07.21) Dette er ei plate for deg som «ikke kan fordra jazz». Men som i realiteten bare ikke har oppdaga det – at du faktisk liker jazz!


Daniela Reyes nærmest hvisker seg til suksess

(15.08.20) Daniela Reyes mangler nok litt scene-erfaring. Men hun kommer langt med uimotståelig, beskjeden sjarm. Og viktigst: Skikkelig gode låter.


All that jazz

(08.04.18) Det har aldri vært lagd så mye god musikk som i vår tid. Dette gjelder i aller høyeste grad jazzmusikken.


Mathias Eick i det amerikanske innlandet

(16.06.15) Mathias Eick befester sin rolle som Jazz-Norges viktigste lyriker.


Fra Bodø til St. Peter, og helt til Marokko

(10.05.12) (Maijazz - Stavanger): Melodisk ynde fra det kalde nord. Brass Band-jazz - og arabisk pop/rock. Maijazz byr på så mangt.


Finsk-norsk superjazz

(03.08.11) Mange spør seg om ”the nordic sound” virkelig eksisterer?


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.