Lars Saabye Christensen/Ole Henrik Giørtz: Skrapjern Og Silke

Herrene Saabye Christensen og Giørtz fikk i oppdrag å skrive bestillingsverk til fjorårets Molde-festival. "Skrapjern Og Silke" blei en stor suksess på scena, men det trenger ikke nødvendigvis å forbli en suksess når det skal overføres til CD. Har de greid det? I all hovedsak ja.


På scena var det teatralske og scenografiske elementet sentralt. Dette har av naturlige årsaker vært vanskelig å overføre til CD, men de involverte har greid å sy sammen det tekstlige og musikalske slik at det står på egne bein - i stor grad.

Nå blir det lytterens jobb å lage seg sine egne bilder, og hvis man skal holde seg til tesen om at man får de beste bildene på radio, så er jo utgangspunktet det beste.

Spenning og dynamikk

En musikalsk fabel for 4 syngende kvinner og 4 musiserende menn har opphavsmennene kalt samarbeidet. Anne Marie Almedal; med rockbakgrunn fra Velvet Belly, Anne Marie Giørtz; mest kjent fra Ab und Zu og Trio de Janeiro, Kristin Kajander; med en mangslungen teaterbakgrunn som ballast, og improvisasjonskunstneren Elin Rosseland står for de vokale prestasjonene. De fire framstår akkurat så forskjellig som de bør for å skape de spenningene og den dynamikken som stoffet ber om.

Tore Brunborg på saksofoner, Ingebrigt Flaten (bass), komponist Giørtz på tangenter og trommevirtuos Audun Kleive tar seg av det instrumentale på utmerket vis. Saabye Christensen leser også ett av sine dikt sjøl og hans underfundige betraktninger, spørsmål og visjoner fører som alltid til at både hjertet og hjernen får påfyll.

Giørtz' musikk kler ordene, men noen ganger skinner det likevel klart gjennom at dette prosjektet er skrevet for scena, og ikke helt har klart transformasjonen til CD-formatet.

"Underveis er stedet jeg vil bli", skriver bl.a. Saabye Christensen. Måtte den livsvisdommen tilflyte dem som trenger den mest.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Lars Saabye Christensens (så langt) samlede poesi

(24.06.24) Ta deg god tid. Skjenk deg et glass rødvin eller en kopp kaffe. Eller sett på ei plate med det utmerkede bandet Norsk Utflukt. Lars Saabye Christensens poesi kan brukes til så mangt. Også til dette – stille kontemplasjon.


Et ettertenksomt portrett av Lars Saabye Christensen

(18.11.23) Han er ingen enkel person å få fatt på, Lars Saabye Christensen. Oppi hodet hans svirrer en hel masse ting. Dette veit vi jo fra før, alle vi som har lest bøkene hans og hørt alle blues-låtene han har satt tekst til. Denne filmen er forsøksvis et portrett, og gir noen svar.


Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker – a perfect match

(20.11.22) Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker serverer moderne kammermusikk. De gjør det med bravur.


Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Livet - sett og opplevd fra hotellrommet

(22.05.18) Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?


The Beatles for blodfansen

(27.03.18) I 1964 spilte The Beatles i København, med vikar for Ringo på trommer. En norsk fotograf foreviga begivenheten.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.