Variert og velspilt pønk

Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Jeg er ikke synsk, men spår likevel at førstkommende fredag blir det allsang og mosh pit på John Dee, for da er det sleppefest for denne skiva og Pjolterguys. De lover «Forvent sinte låter, allsangvennlige refreng og mer energi enn du trodde var mulig fra middelaldrende menn.»

Exploding Head Syndrome (EHS) består av Eirik Ekholdt (vokal), Morten Rørvig (gitar, vokal), Jonas Andreassen (gitar), Håvard Jacobsen (bass, vokal) og Lars Kirkerud (trommer) og siden oppstarten i 2010 har de gitt ut seks skiver og spilt utallige konserter i inn- og utland.

«The Ballad of Denial» er 441 sekunder som du kommer til å ha lyst til å høre igjen og igjen. Den er rett og slett et lite mesterverk som viser hvilken musikalitet og spelleglede disse «middelaldrende mennene» besitter. Jeg forventer at de speller den på fredag.

Som seg hør og bør på ei pønk-/hardcoreskive er det både opprørske tekster og gode allsangrefreng. Allerede andre gang jeg hørte skiva gaulet jeg med. Av og til er det veldig greit med fungerende klimaanlegg så de jeg kjørte forbi slapp å høre meg.

Heldigvis er det lenge siden pønkeband låt som de ikke kunne spelle en tone, og gittar’n skulle hvertfall aldri være stemt. EHS er av den nyeste generasjonen som blander energien og råheten fra forrige årtusen med spenstig hardcore og god lyd fra dette årtusen. Det låter rett og slett dritkult.

Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.

Låtliste: Preaching to the Rats // Confessions // Age of Deviation // Deathbeds // Sinking // Scrabby // Sins of Fathers // The Lynx // Faultlines // Taste My Sauce // The Ballad of Denial


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.