Amund Maarud: Commotion
Regjerende norsk mester i bluesgitar, Amund Maarud, er på banen med sitt andre solo-album. Det kommer temmelig nøyaktig året etter debuten - og et og annet tyder på at han i framtida burde ha litt mindre hastverk. Du er ikke 25 ennå, Amund - du har god tid!
Med unntak av to låter, har Amund denne gangen skrevet alt sjøl - ofte i samarbeid med bassisten Peter Tobro og/eller produsenten Eric Malling.
Resultatet er svært varierende. Fra den direkte svake og smått eksperimentelle "Regular Joe", til den svært så spretne "Late Night Toy" - der opphavsmannen og vokalisten Maarud virkelig står fram som norgesmester i bluesgitar!
Musikalsk spriker det fra rock- og zydeco-inspirert blues, via poporienterte saker a la Robert Cray, til den helt streite, tradisjonelle bluesen.
Noe av det mest vellykka er balladen "I Always Want (What I Can't Have)", der kompet, foruten trommis Henrik Maarud, besørges av kontrabassisten Bill Troiani og selveste Tord Gustavsen på flygel. Oppå ligger Amund Maarud med solo på akustisk gitar, og en Wes Montgomery-inspirert el.gitar i versene.
Men - jeg har altså en del innvendinger. Albumet blir for lite kompakt. Det kan ha sammenheng med at stilartene blir så mange, men jeg er ikke sikker på at alt ligger der. Jeg har inntrykk av at det har med selve konsentrasjonen å gjøre.
Mitt ærlig mente råd til Amund Maarud blir således at han bruker noen måneder, kanskje et par år, på å finne seg sjæl. Dyrke det han er aller best på; blues og bluesrock - først og fremst som gitarist, men også som vokalist med stort potensiale.
Så har det reint kompositoriske kanskje godt av å få modne seg en smule? John Lee Hooker ble godt over 80, Amund!
Del på Facebook | Del på Bluesky