Stian Carstensen i helt nytt landskap

Melodramatisk. Storslått. Det er liksom ikke måte på hva Stian Carstensen får til i løpet av snaue sju minutter.


Det kommer heldigvis ut mye musikk som er vanskelig å båssette i én bestemt sjanger. Dette verket er klin kokos umulig å plassere i noen annen bås enn i Stian Carstensen-båsen.

Her vrimler av instrumenter og samarbeidspartnere (Torbjørn Dyrud, Jarle Vespestad, Todd Terje, Pål Hausken, Ola Kvernberg, strykere, blåsere). Men Stian Carstensen har jo faktisk evner til å være sitt eget enmannsorkester. Om du ser videoen – anbefales på det sterkeste! – ser du at han til og med får lap steel til å låte som et lass av fioliner.

Mye studio-stash her? Yes.

En fantastisk musikkvideo! Kanskje den mest påkosta i norsk musikkliv, om vi holder a-ha unna?

Låta er første smakebit fra albumet «Musical Sanatorium», utgivelsesdato ikke fastsatt. Noe sier meg at Stian Carstensen akter å gå i retning Ola Kvernbergs «Steamdome».


Del på Facebook | Del på Bluesky

JAZZFEST: Kveldens vrangforestilling er avlyst!

(17.05.23) (Trondheim/PULS): Jazzfest i Trondheim slo virkelig på stortrommen i 2023, med artister og musikere som traff folk i absolutt alle aldre. Undertegnede er 44 år, og på åpningskonserten med Stian Carstensen var jeg den yngste i salen, på Dirty Loops var de aller fleste på min alder, men på Louis Cole derimot, var jeg definitivt eldst. Men hva traff meg mest? Svaret vil nok overraske de fleste ...


Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


En sirkel is – en titusenmeter tilegnet Norges Skøyteforbund 1893 - 1993

(06.04.22)


The Complete Stian Carstensen?

(14.11.21) Noen ganger blir man som musikkanmelder så overvelda at det er vanskelig å få sagt noe fornuftig.


Stian Carstensen og en italiener kalt Mike Patton

(10.08.21) Han har gjort mange sprell i musikken. Nå tyder det meste på at Stian Carstensen har noe VIRKELIG eksepsjonelt på gang.


Frode Alnæs - Arild Andersen - Stian Carstensen: Julegløggen

(15.12.03) For fem år siden kom herrene Frode Alnæs, Arild Andersen og Stian Carstensen ut med sitt første fellesprosjekt: "Sommerbrisen". Det besto av mer eller mindre kjente svisker som "Hovedøen" og "Vi skal ikkje sova bort sumarnatta" - i høyst originale tolkninger. Derfor var det sjølsagt bare et spørsmål om tid før de tre skulle følge opp med en liknende hyllest til jula - og nå foreligger endelig "Julegløggen" med minst like originale og morsomme tolkninger av våre kjente og kjære julesanger.


Diverse artister: Orient-Express

(01.10.01) Det snakkes fra tid til annen om musikalske reiser. Mer bokstavelig enn i dette tilfellet blir det vel vanskelig å oppleve ei slik reise. Vi får nemlig være med på den historiske jomfruturen med Orient-Expressen fra Paris til Konstantinopel i juni 1905 - i toner og med toglyder - og snakk som kulisser! Når så vår egen Stian Carstensen er med som en av de aller mest sentrale reiselederne, er det åpenbart at det er en spennende utflukt vi blir invitert med på.


Farmers Market: Stian Carstensen

(23.05.00) Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva plateselskapet har ønsket å kalle denne cd-en med Farmers Market. Navnet til Stian Carstensen preger, i tillegg til bandnavnet, på alle vis både omslag og cd og vi lar det også være slik. Unikumet Stian Carstensen har nemlig vært, er og kommer til å forbli et meget sentralt element i dette bandet som fortsatt har et musikalsk språk totalt ulikt alt annet på denne jord.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.