Bleachers er bandet sitt!

De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.


Bleachers ble danna i 2013, kommer fra New Jersey og er leda av låtskriveren og vokalisten Jack Antonoff. Han spiller i tillegg gitar, keyboard og bass – en type multiinstrumentalist, i likhet med flere av bandmedlemmene. To av dem behersker saksofonen i tillegg til instrumentene som utfyller et streit pop/rock-band.

Uten å vite det, har du kanskje hørt bandet i Lana Del Reys «Margaret», og Antonoff skreiv og produserte tre låter for Taylor Swifts «1989», inkludert hitsingelen «Out of the Woods». Swift og Del Ray gir likevel feil assosiasjoner for retninga Bleachers tar.

På sitt femte studioalbum nærmest vasser de i fantastiske popmelodier, ofte i retning folk; det meste låter tilnærma live i studio. Bleachers er livsbejaende på samme vis som Squeeze og The Lemon Twigs, uten å utstråle de samme direktelinjene til 60-tallet.

Begynn gjerne med et evig blinkskudd, «I’m Not Joking». Eller «The Van»:


Så fint låter det, tvers igjennom. Kvalitets- og holdbarhetsgaranti er herved utstedt.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.