Kleive / Dissing / Reiersrud: Den Signede Dag
Nå har du for alvor sjansen til å oppdage hvilke tette bånd det er mellom rock 'n roll og et par hundre år gamle salmer! Tro meg; "Den Signede Dag" - "Gud Signe Vårt Dyre Fedreland" på norsk - byr på Jon Lord/Ritchie Blackmore-utgaven av Iver Kleive/Knut Reiersrud! De som har hatt gleden av å høre Ulf Lundell synge "Deilig Er Jorden" aner hvilken vei vinden blåser.
Nå skal jeg ikke lure noen til å tro den dansk/norskse trioens behandling av salige Grundtvigs tekster er blitt et slags sammenhengende rock 'n roll-epos. Langt derifra. Poenget er bare at de beste salmene og de beste rockballadene har adskillig mer til felles enn at de jevnt over beveger seg rundt de samme tre-fire akkordene.
Det er noe med stemninga. Døm sjøl; det kan ikke være mer enn ett steinkast eller knapt nok det mellom "Dejlig Er Den Himmel Blå" og "Knockin' On Heaven's Door". Om du også er av dem som ble prakka på førstnevnte under familiens gang rundt treet har du nå en unik mulighet til å finne ut hva sangen egentlig handler om.
Om ikke Povl Dissing er dansk, sier du? Som om det er mulig å forstå hva han har å melde? Det er nettopp det som er saken! Ikke nok med at han generelt sett er i besittelse av en fenomenal formidlingsevne; han har også en diksjon som er helt og holdent enestående. Det er helt sant: Du finner ikke den norske visesangeren som er så enkel å forstå som Povl Dissing.
Men, altså - Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Han virka rundt midten av det nittende århundre, og etterlot seg etter sigende flere tusen sanger og salmer. Han skreiv bare tekster, og overlot til sine venner (og noen etterkommere) å komponere melodier. Den aller fineste låta på albumet er tonsatt av svensken Evert Taube. Jeg sier helt bevisst "låta", fordi "salme" på mange av oss virker så fremmed. "Hva Er Det, Min Marie" er virkelig den ultimate låt om havet, døden og kjærligheten!
Hva de få og enkle akkorder angår, er dét også en sannhet med modifikasjoner. Iver Kleive og Knut Reiersrud har det liksom med å stake ut retninger andre ikke tidligere har fulgt. Således blir "Velkommen I Den Grønne Lund" til en slags saktegående samba, mens "Kimer I Klokker" er harmonisert på et vis som gjør at den i manges ører knapt vil være gjenkjennelig.
Knut Reiersruds tvers gjennom fenomenale og storslåtte instrumental "Som Tørstige Hjort Monne Skrige" (sic!) bringer oss ut i dagslyset, mens den siste tektsten handler om "Påskemorgen". Dette til tross, er det fristende å oppfatte "Den Signede Dag" som årets første juleplate. Og da er det kanskje ikke så farlig med alle de andre?
Del på Facebook | Del på Bluesky