Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin

En sirkel is – en titusenmeter tilegnet Norges Skøyteforbund 1893 - 1993


Dueslaget / Røverstaden / 04.04.22


Jan Erik Vold skreiv “En sirkel is” til Norges skøyteforbunds hundreårsjubileum i 1993. Opplesninga av diktene, 25 i alt, altså samme antall som antall runder på en 10 000-meter, skulle ikke overstige leder av arrangementskomitéen Hroar Elvenes’ bestenotering på nevnte skøytedistanse. En noe friere bokversjon kom kort tid etter. Denne hadde aldri blitt framført offentlig før nå. Vold leste, Stian Carstensen spilte trekkspill, fløyte og banjo og Tom Stalsberg holdt orden på det hele.

Vold er oppvokst 500 meter fra Bislett Stadion og har vært på maaange skøyteløp. Han kan sin skøytehistorie og formidler sjølve essensen av det som gjorde hurtigløp på skøyter til vår nasjonalsport. Mens han leser vekkes minnene. Minner om timer limt til radioapparatet, landskamper mellom Norge, Sverige, Finland, Sovjet, europamesterskap, verdensmesterskap og olympiske leker og om en gang jeg som liten gutt fikk være med far på et fullstappa Bislett og så, mellom alle beina til de voksne, da Knut “Kupper’n” Johannesen så vidt slo engelskmannen Terry Monaghan på 1500 meter. 10 000-meteren var den store distansen. Da skulle alt avgjøres. Spenninga var ulidelig da de virkelige hardhausene tok inn sekund på sekund på de som til da leda i sammendraget.

Flere timer hver dag i vinterhalvåret blei tilbrakt på den lokale skøytebanen, den gang sprøyta jamnlig av Oslo Kommune. På Bislett fikk jeg også gå, to år på rad, i noe slags skolemesterskap, tror jeg. Plasseringa mi blei et tresifra tall, men jeg vant i hvert fall et par, mest fordi makkeren ramla fire ganger. Svingene blei litt for lange for meg. Jeg var vant til fire svinger per runde. Den lokale skøytebanen var retangulær og mest egna for fotball og bandy.

Mine gamle skøyter henger i kjelleren. Det gjør også min fars. Et sted på loftet ligger den gamle djevellua. Jeg får ikke lenger fulgt med så mye på skøyter. Eventuelle sendinger fra mesterskap går på kanaler jeg aldri ser på. Under OL i februar måtte jeg ty til dansk TV etter å ha blitt til de grader lei av reklame. Der fant jeg også reklamefrie skirenn.

“En sirkel is” er et minnesmerke over en tid som var, men skøytesporten kan igjen reise seg. I snøfattige vintre er skøytebanene stappfulle av unger. Til inspirasjon kan du lese boka på Nasjonalbiblioteket på nett. Er du heldig kan du finne den på et antikvariat.

Ekstranumrene var Volds “Hjalmar i våre hjerter” og et som heter “Det vakreste”eller “Det beste jeg vet”. Jeg er ikke sikker.

NRK gjorde opptak. Når det blir sendt vites ikke i skrivende stund.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Reiersrud og en underlig gråsprengt én

(26.03.22) Jeg har kommet for å høre Ibsens “Terje Vigen” med Jan Erik Vold og Knut Reiersrud på Victoria, Nasjonal Jazzscene på Karl Johan i Oslo, et verk jeg ikke har beskjeftiga meg så mye med siden det blei grundig gjennomgått på folkeskolen med avsluttende maling av motiv fra diktet med vannfarger. Mitt bidrag ligger forhåpentligvis fortsatt på loftet et sted. Jan Erik Vold opplevde jeg første gang på diktaften på realskolen eller gymnaset, sannsynligvis arrangert av elevrådet eller noe liknende. Både dikt og Vold gjorde inntrykk.


The Complete Stian Carstensen?

(14.11.21) Noen ganger blir man som musikkanmelder så overvelda at det er vanskelig å få sagt noe fornuftig.


Stian Carstensen og en italiener kalt Mike Patton

(10.08.21) Han har gjort mange sprell i musikken. Nå tyder det meste på at Stian Carstensen har noe VIRKELIG eksepsjonelt på gang.


Stian Carstensen i helt nytt landskap

(06.06.21) Melodramatisk. Storslått. Det er liksom ikke måte på hva Stian Carstensen får til i løpet av snaue sju minutter.


Jan Erik Vold: Vold Synger Svadaåret Inn

(09.02.05) Jan Erik Vold er intet mindre enn en egen sjanger. Når han nå har nådd - det er vel nåk nå nå - midten av 60-åra debuterer han som sanger. Uansett hvordan han framstår så er det den samme skarpe, reflekterte, kritiske, morsomme og aldri hvilende Vold vi møter. Med denne inngangen på året gir Vold oss nok en gang grunn til å tenke etter og trekke på smilebåndet.


Frode Alnæs - Arild Andersen - Stian Carstensen: Julegløggen

(15.12.03) For fem år siden kom herrene Frode Alnæs, Arild Andersen og Stian Carstensen ut med sitt første fellesprosjekt: "Sommerbrisen". Det besto av mer eller mindre kjente svisker som "Hovedøen" og "Vi skal ikkje sova bort sumarnatta" - i høyst originale tolkninger. Derfor var det sjølsagt bare et spørsmål om tid før de tre skulle følge opp med en liknende hyllest til jula - og nå foreligger endelig "Julegløggen" med minst like originale og morsomme tolkninger av våre kjente og kjære julesanger.


Jan Erik Vold: Den Dagen Lady Døde

(09.05.03) Jan Erik Vold har vært og er et unikum i norsk kulturliv og ofte en spennende samfunnsdebattant. For veldig mange er hans innsats ved å finne fram til et originalt uttrykk som innbefatter både hans egen og andres lyrikk og jazz noe av det mest interessante han har skapt. Denne innspillinga fra 1986 er et høydepunkt i så henseende.


Diverse artister: Orient-Express

(01.10.01) Det snakkes fra tid til annen om musikalske reiser. Mer bokstavelig enn i dette tilfellet blir det vel vanskelig å oppleve ei slik reise. Vi får nemlig være med på den historiske jomfruturen med Orient-Expressen fra Paris til Konstantinopel i juni 1905 - i toner og med toglyder - og snakk som kulisser! Når så vår egen Stian Carstensen er med som en av de aller mest sentrale reiselederne, er det åpenbart at det er en spennende utflukt vi blir invitert med på.


Farmers Market: Stian Carstensen

(23.05.00) Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva plateselskapet har ønsket å kalle denne cd-en med Farmers Market. Navnet til Stian Carstensen preger, i tillegg til bandnavnet, på alle vis både omslag og cd og vi lar det også være slik. Unikumet Stian Carstensen har nemlig vært, er og kommer til å forbli et meget sentralt element i dette bandet som fortsatt har et musikalsk språk totalt ulikt alt annet på denne jord.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.