Amund Maarud - midt i americana

Det er en nytelse å følge karrieren til Amund Maarud.


I intervju med NTB i forkant av Fjording-prisen, forklarer sjefen for Norsk Americana Forum, Kari Meyer, hva som er å betrakte som «americana». Det er egentlig alt som er «amerikansk», sier hun. Folk, country, singer/songwriter, blues, rockabilly, rhythm ‘n blues, – ja, til og med jazz.

Ut fra denne definisjonen, må Amund Maarud være selve essensen av americana. Ikke vær nervøs, du som i første omgang har oppfatta Amund som en rocka bluesartist: Du får nok av dette, bevares. Men du får også banjo og slide og noe som ligner barytongitar. Og ikke minst – Lucky Lips! Som vel må være Malin Pettersen?

Oppi det hele, går Amund Maarud selveste Robert Plant i næringa som vokalist. «Who’s Gonna Catch You», «Burning Heart» og «Purple Heart» - det kunne like gjerne vært Led Zeppelin-vokalisten som hadde gått i studio.

Låtskrivinga? Absolutt – til perfeksjon; «americana». Noen ganger syns jeg å befinne meg i en westernfilm!

Det faktum at Amund Maarud & Lucky Lips ikke står på programmet i Halden 1. og 2. april, kan ikke tolkes på annet vis enn at dette miljøet har uendelig mange gode artister å by på.

Ventetida anbefales du på det aller varmeste å bruke på «Wolves»:

Amund Maarud er en mann som gjør et ærlig stykke arbeid - selv om han altså går i ganske jålete cowboy-boots.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Amund Maarud: Dirt

(18.11.12) Dirt er et bra og dekkende navn for denne skiva. Amund Maarud er tilbake med møkkete og grumsete blues, som om det skulle vært snakk om et garasjerockbluesband med finesse. Han har til og med gitt Dirt et coverbilde av seg selv med et mer rufsete utseende enn tidligere. Redder han norsk bluesrock?


Amund Maarud: Electric

(14.09.11) Ingen direkte bluesmann lenger. Men for en rock’n’roller han er!


Buktafestivalen 2008: Dag 2

(05.08.08) Det fine med festival er at ikke all moroa er ferdig i løpet av én kveld. Årets Buktafestival kunne dermed skilte med ikke mindre enn 3 dager med forlystelse, der dag 2 skulle vise seg å bli en av de sterkeste rent musikalsk sett.


The Grand: The Grand

(04.10.07) En av dette fjordrike landets desiderte beste bluesgitarister, Amund Maarud, har stablet sammen bandet The Grand. Med denne selvtitulerte skiva flørter de hemningsløst med rocken som sjanger og referansene drar seg så å si fra Hank til Hendrix. Her serveres rocken innpakket i en skitten og drivende god pakke som nok vil treffe de aller fleste rett i rockehjertet.


Norwegian Wood Dag 3: Veterantreff i Frognerbadet

(19.06.05) (Oslo/PULS): Endelig kom solen for fullt, og den dagen alderssnittet var definitivt høyest i Frognerbadet ble en strålende en. Crosby, Stills og Nash ble en høydare for de fremmøtte, men før den tid ble det både opp- og nedturer. Rapport fra dag 3 følger.


Amund Maarud: Commotion

(13.05.04) Regjerende norsk mester i bluesgitar, Amund Maarud, er på banen med sitt andre solo-album. Det kommer temmelig nøyaktig året etter debuten - og et og annet tyder på at han i framtida burde ha litt mindre hastverk. Du er ikke 25 ennå, Amund - du har god tid!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.