Livet - sett og opplevd fra hotellrommet
Hva fordriver man tida med når man bor på hotell – om ikke å skrive dikt?
Dette er på alle vis et overskuddsprodukt. Lars Saabye Christensen har, antageligvis mer enn forfattere flest, levd artistlivet. Når du skriver noen av klodens aller beste romaner, som dermed naturlig nok blir oversatt til alle de store verdensspråkene – da blir det mye promotering = opphold på hotell. Ofte går det dessverre galt. Lista over artister som ikke har tålt dette livet er så langt at jeg ikke har lyst til å begynne på den. Men ja - bor man på hotell i Paris og skriver dikt, så går tankene ikke uventa til Jim Morrison og Oscar Wilde.
Under sine hotellopphold viser det seg at Saabye Christensen har brukt mye av tida til å skrive dikt. Om alt mulig, egentlig om alt du kan tenke deg å la tankene fly rundt når du er langt hjemmefra. Om kjærligheten, selvfølgelig. Om tida som går og går, inntil the end is near. Om ønsket om å skrive postkort. Om nøkkelen til rommet som ikke lenger er en nøkkel, men et plastikk-kort som ligner det du putter inn i minibanken, de minibankene som ikke lenger eksisterer, fordi cash is over and out. Hvor sakte kan en heis egentlig gå? Og går den opp eller ned? Hvor mye er klokka i baren? Hvorfor blir du nervøs av å få tildelt et virkelig stort rom?
Jeg tipper at Ketil Bjørnstad har tatt seg friheter når det for eksempel gjelder hvor mange ganger ei linje kan repeteres, men tekstmessig er dette så avgjort Saabye Christensens verk. Bjørnstads musikk? Er i egen klasse, i betydning at du med en gang hører at det er Ketil Bjørnstad som har komponert. Han skriver en blanding av pop og såkalt kunstmusikk; noen vil sikkert betegne deler av dette materialet som klassiske arier. Men på sitt beste, og på sitt mest «populære, mikser han Bob Dylan og Abba a la «Chess»!
Det vokale? Du kan alltid stole på Anneli Drecker. Men det må være lov å si at hun denne gang, enda mer enn til vanlig, synger vidunderlig vakkert. Kunne noen andre kvinnelige vokalister takla dette materialet? Susanne Sundfør, kanskje. I utlandet – Kate Bush, kanskje. Men dette er i sannhet rørende vakkert framført, og intonasjonen er klinisk på plass.
Ta deg tid til dette albumet - og dette skal oppfattes i bokstavelig forstand: Ta deg god tid. Jeg garanterer – du vil finne nye lag i musikken, overraskende nyanser, for hver gang du trykker play. Og les for all del ikke en roman ved siden av. Her må du lytte til hva Lars Saabye Christensen har å fortelle.
KETIL BJØRNSTAD/ANNELI DRECKER/LARS SAABYE CHRISTENSEN
A Suite of Poems
ECM/Universal
Del på Facebook | Del på Bluesky