Kort og greit, fabelaktig fint!
Dette samarbeidet, kjære venner, er nærmest grenseløst vellykka. Legg gjerne trykk på «grenseløst».
In The Country defineres som en jazztrio, men ikke heng deg opp i sjangerbegrepet. I hvert fall ikke i anledning «Remembrance». (Søk gjerne opp trioens glimrende versjon av Mark Knopflers «Brothers In Arms».)
Fundamentet i denne innspillinga ligger i dikt skrevet av Emily og Charlotte Brontës og Emily Dickinson. Søstrene Brontës var av irsk avstamning, Dickinson var amerikaner. Alle skreiv de sine dikt på midten av 1800-tallet.
Solveig Slettahjell har gravd seg ned i diktsamlingene, og funnet gull. Resultatet er en langt på vei revolusjonerende miks av jazz og poesi. Jazz? Ja, i mangel av bedre ord. For Morten Qvenild er jazzpianisten som elsker å lage flotte melodier!
Musikken svever mellom forskjellige sjangre, men alt er gjennomført bearbeida. Minst av alt ligner dette på frijazz. Innspillingene har funnet sted gjennom en toårs periode, og her må det virkelig ha vært mye flikking underveis.
Sidsel Endresen resiterer poesien, og In The Country – Morten Qvenild (tangenter), Roger Arntzen (bass), Pål Hausken (perkusjon) – er altså utvida med gitaristen Knut Reiersrud og vokalisten Solveig Slettahjell. Jeg syns de burde kalle seg Quintet Magnifique.
Knut Reiersrud får ikke spille mye blues i dette ensemblet, men gud bedre som han fyller ut med sitt sound og sine lekre detaljer. Og Solveig Slettahjell? Ord blir fattige. Klikk deg fram til «Waiting», og du skjønner at dette er et album skapt for å nytes – i sin helhet.
Fins det norske musikere jeg kommer til å tenke på? Ketil Bjørnstad – jeg tror han med glede ville signert hver tone, hver akkordprogresjon, hvert lydbilde i dette spektakulært vellykka verket.
Del på Facebook | Del på Bluesky