Finsk-norsk superjazz

Mange spør seg om ”the nordic sound” virkelig eksisterer?


Eller om uttrykket kanskje bare er noe plateselskapseier Manfred Eicher har funnet på i markedsføringsøyemed? Lån et halvt øre til Iro Haarla Quintet, og svaret gir seg sjøl: Yes, indeed! It exists!

Pianisten Iro Haarla skriver all musikken, hvilket i seg sjøl sier sitt om ei dame som ikke går av veien for å gi seg i kast med utfordringer andre ville gitt det meste for å slippe. Jeg mener; mangeårig samarbeidspartner Uffe Krokfors (bass), samt oppleste og vedtatte mestere som Mathias Eick (trompet), Trygve Seim (saksofoner) og Jon Christensen (trommer) – vel, du bør helst ikke være nervevrak idet du presenterer nye låter for denne gjengen.

Bandet hennes griper da også Haarlas materiale begjærlig, med begge hender. Det innebærer ikke at de lager ”mye” lyd. Det er mye viktigere at de lager helt riktig lyd! Helt og holdent akustisk, som Jon Christensens trommesett. (Jeg trur det går en måned eller to før vi får se ham på scenen med pedaler, strømførende kabler og ”electronics” i venstrehånda!)

Haarla skriver nydelige melodilinjer for Seim og Eick, og det er egentlig bare å lene seg godt tilbake – og nyte. Dette er bare så velorganisert. Så lekkert tilberedt. Så til fingerspissene moderne jazz.

Fantastisk.

IRO HAARLA QUINTET

Vespers
ECM


Del på Facebook | Del på Bluesky

Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Mathias Eick & Eyolf Dale: En vakker seanse

(19.03.20) Internettkonsertene går sin seiersgang. Torsdag kveld var det sending fra Sentralen, med duoen Mathias Eick (trompet) og Eyolf Dale (piano) på scenen.


All that jazz

(08.04.18) Det har aldri vært lagd så mye god musikk som i vår tid. Dette gjelder i aller høyeste grad jazzmusikken.


Mathias Eick i det amerikanske innlandet

(16.06.15) Mathias Eick befester sin rolle som Jazz-Norges viktigste lyriker.


Fra Bodø til St. Peter, og helt til Marokko

(10.05.12) (Maijazz - Stavanger): Melodisk ynde fra det kalde nord. Brass Band-jazz - og arabisk pop/rock. Maijazz byr på så mangt.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.