Fra gulvlegging til Raga på Akers Mek.

Siste skrik fra arkivet kan godt juge på trykk ved å si at vi nesten alltid har vært helt hekta på det meste fra Raga Rockers. At vi hang rundt bandet som en tufs av en bygdeklegg. At jeg kastet halvlitere i håret og var helt bøllevill. Ja, kan godt juge på meg dette hvis du ønsker mer jug enn det vi får servert fra United States of Paranoia, avdeling Det hvite Galehus.

---

Vi kan også juge mer og hviske at vi kjenner den beste av dem alle, Michael Krohn. At vi vanker sammen, drikker sammen. Ler av morbide vitser, trener kinasjakk, pokerfjes og judo.

Men, nei. Ingenting av dette stemmer, det er helblanke løgner. Beklager. Men, vi liker altså Raga godt, også den dag i dag for det, men vi har aldri prata med Krohn. Never. Kors på halsen. Maskiner i nirvana der Ståle Hoff, en bekjent spilte slidegitar. Fred over minnet, Ståle.

Og, det er litt snålt – altså at vi aldri har snakket med MK - med tanke på så mange år i Dagbladets avdeling for billige tricks og kommafeil, men han er vel ikke akkurat den fyren som har tråkket ned de stedene hvor denne tabloide slubbert har vanket heller. Og, vice versa.

Bildet av en ung Krohn er tatt under Rock On The Dock (har mange fotos fra dette og vil nok bruke dem seinere) som fant sted seinsommeren 1985.

Det hele foregikk nede ved det som da het Vikateateret (der vi så mange blant annet Imperiet dog uten kamera for pokker), på området og restene av gamle Akers mekaniske verksted (Akers Mek.) som holdt det gående som en stor og viktig arbeidsplass i 140 år fram til det ble nedlagt i 1982.

Jeg kan godt juge på meg at jeg også har jobbet ved Akers Mek. Men, hei. Det er ikke løgn. Jobbet faktisk der i 1974, blandet sement, vann og kork til gulvlegger på ei oljeplattform. Hvilken plattform? Husker dessverre ikke. Men, tenk det. Møkk under neglene og cash i unge lommer. Byens fristelser rett utenfor. Men, nok surr.

Raga og Krohn var et av mange høydepunkt på brygga i 85 der det var rundt 13.000 publikummer tilstede denne fine dagen, og etterhvert så fuktige kvelden, som kjent en norsk versjon av Live Aid/Band Aid, satt i scene med de aller fleste store og små norske artister, initiativtaker var blant annet, fred over minnet Helge Gaarder. Vi snakker ”Sammen for livet”. Vi snakker for lenge sia. Vi snakker at denne spalta tar seg friheter ved å si at alt håp er inne. Husk det.

Vi runder av med å si at bildet er tatt med et Nikkon F2, objektiv tror jeg var en zoom 75 til 300 mm (Konica) og Kodak-film. Knipset tre år før låta SLAKT kom ut (1988 på albumet ”Forbudte følelser”), men vi er så litt bingo i dagens virushode at vi rapper disse linjene til Krohn, særlig i skumle tider som dette, påskelam og alt det andre som opptar oss borgere av staten god hjemme-, uavgjort – og gå veggen-bypåske. Og, Krohn er en av mange artister som nylig var med på The Show Must Go Online (britisk utgave) hos Christer Falcks ”Koronarulling”, en av mange nettbaserte konsertformer i meget skumle og snåle tider som dette med Dugnader, Huskonserter og Brakkesyke. Jipp? Jess:

Gjør ovnene klare, sier jeg
Skru krana på fullt
Vi skal bombes
Tilbake til steinalderen
Gjør deg klar for flammene
Sammen med de andre lammene
Vi skal smelte sammen u u uten skam
Aha ha aha ha u u uten skam
Aha ha aha ha u u uuu

---

Del på Facebook | Del på Bluesky