CLUB 7 1984: Husorkesteret Chipahua får fol til å danse, og sjekk ut denne herlige trioen stemmer, Inger Lise, Maj Britt og Sidsel. Foto: Vidar Ruud AUTOGRAFJEGERE: Paul McCartney sammen med Linda møter den kritiske pressen i Drammenshallen i 1989. Paul fløy inn, snakket, spilte og fløy hjem. 
Foto: Vidar Ruud.

Østre-Totenslagere

Siste Skrik Fra Arkivet (SSFA) er stolte i dag fordi vi har fått tilsendt to bilder signert vår gode venn og kollega, fotografen med det gode humøret, Vidar Ruud. Dette er stas. Sa-sa-sa.


Vidar har jobbet innen norsk pressen i 40 år etter at han gikk ut av fotolinja ved Sogn og startet opp i Norsk Telegrambyrå. Deretter i gamle Arbeiderbladet og så inn i A-pressen, og han har vidvinklet helt fram til nå for NTB (for fred).

Mister Ruud er fortsatt en meget aktiv frilansfotograf for blant annet Skeid og det nye magasinet for gatelagene i Norge, 4-4-3 Gatelagmagasinet.

Vidar har dekket det meste innenfor det Kgl. Norsk Presse har vært opptatte av, men han har alltid hengt rundt på konserter, og som Oslo-gutt - med røtter fra 1814-bygda - var det Club 7 og Hot House, JazzAlive og etterhvert diverse festivaler, Kongsberg, Molde, Kalvøya, Wood med mer, og så her og der med Rebekka West og Smuget & diverse pressekonferanser med små og digre artister. Vi snakker populærkulturell historie som burde samles mellom et par permer. Noen der ute?

Foto-Ruud sitter på et unikt arkiv som vi lover å bringe gull, gråstein og edelsteiner fra utover høsten og vinteren. Fargefilm også. Hurra? Ja, lov å rope det, litt lavt da.

Første bildet er fra Club 7, og vi ser tre av fire sangere i det fabelaktige bandet Chipahua, søstrene fra Østre Toten, Inger Lise Rypdal og Maj Britt Andersen, og ytterst til venstre, selveste Sidsel Endresen. For en stemmetrio. Bandet ble etablert i 1979 og som her i 1984 ble regnet som husorkesteret på Club 7. Kanskje verden beste club folketallet, og langpilsen, tatt i betraktning.

Vi kan vel si at Chipahua den dag i dag svinger innenfor valgfagene soul, jazz, pop og R&B pluss også andre herligheter fra det amerikanske koldtbordet. Og, da har vi selvsagt ikke glemt resten av dem som har vært med, og som fortsatt er med, i denne nasjonalmusikkskatten.

Siste Skrik skriver med påholden soul:
Kjell Larsen (gitar), Ole Henrik Giørtz (keyboards), Geir Holmsen (bass), Bjørn Jenssen (trommer), Morten Halle (saksofon), Freddy Dahl (vokal), Jon Eberson (gitar), Nils Petter Molvær (trompet), Torbjørn Sunde (trombone), Finn Sletten (perk), Torun Eriksen (vokal) og Jens Petter Antonsen (trompet).

Bilde nummer to viser representanter for norsk presse på en pressekonferanse i Drammenshallen 26. September 1989. Paul McCartney er i Godset-byen sammen med band og kona Linda i forbindelse med lanseringen av det ganske så gode albumet, ”Flowers In the Dirt” der Elvis også er med. Costello altså. Konserten skulle vært i Skedsmohallen, men den salen ble for liten, og dermed flyttet til Buskerud.

Første gang Macca besøkte nasjonen vår, den med egne pendlerleiligheter og problemer med politikerskatten, var med prima Wings i Njårdhallen, året var 1972.

Vidar Ruud med blits var i Drammen uten regn, og etter diverse krasse spørsmål, var det tid for, ja, autografer. Sir Paul der altså, nei det stemmer ikke. Han ble adlet i 1997.

Vi gjenkjenner mannen med magistergrad i Rolling Stones, Bård Ose, og reporter, redaktør og forfatter, Hege Duckert, sistnevnte en hyggelig kollega fra den gode tida i avisa Dagbladet. Hege er forresten ute nå med ei bok som er verdt å bruke tid på, ”Norsk kvinnehistorie på 200 sider”.

Vi runder som nesten alltid av med et dikt (for den som er på Facebook/sjekk ut Dikters), denne gangen signert Lars Saabye Christensen, han som nylig ble 68 år gammel.

Og, det er en liten tråd med mening i at Saabye tar oss med inn i blues, LSC er straks plateklar igjen sammen med Maj Britt Andersen, Geir Holmsen og KORK.

Blues i september

Byen tømmes, gate for gate
Gardinene visner i vinduene
Vi trekkes mot kjøpesentrene

der alle rundkjøringene slutter

På parkeringsplassen
står handlevognene i regnet
og venter på neste tilbud

mens prisen på paraplyer stiger

Tiggeren har en badevekt
De blakke veier mest
Det er ikke flere vekslepenger

i verden, bare beløp

Arkeologene graver under kafeteriaen
Rester etter tidligere bosetninger:
Globuser, kassettspillere, gulvklokker
og dørmatter: hjem kjære hjem

Vi trekkes mot kjøpesentrene
slik vi søker til kirkegården
når den tiden er inne

Steder for store opphør
*Hentet fra samlinga, ”Byens bokstaver”, (Cappelen Damm 2020).


Del på Facebook | Del på Bluesky

Da vi dro til Drammen alle sammen

(31.05.22) Siste Skrik Fra Arkivet er tilbake. Det er mai, det er vår, det er pollen, det må bli fred, det er dårlige tider for fotballen, det er rett og slett bare å sette seg under et samlet spurvekor og la dem synge deg splitter pine sprø som et knekkebrød. Men, før det. Ta en titt på disse herlige bildene av Joe Strummer fra da The Clash besøkte Drammen anno 1984. Året da Lars Saabye Christensen ga ut ”Beatles”, deLillos ble dannet og verden der ute var fortsatt like ond.


«It was fifty years ago today … »

(28.08.21) Siste Skrik Fra Arkivet (SSFA) ber først om en taus trommesolo i anledning en viss seriøs tristesse ettersom den stødige beaten til mage av våre små liv har forlatt oss. Midnight Rambler, og tusen takk, Charlie Watts (du som ikke dreiv med trommesolos):


Cave og andre ikoner på kleine rim

(19.06.21) Siste Skrik Fra Arkivet er for øyeblikket hekta på et snes litt kleine rim. Dette i forbindelse med et større skriveprosjekt, så derfor ønsker vi en god sommer med noen minner, og andre røverhistorier, fra diverse konserter før, og ganske nylig nå.


«Gluntan er subb»

(27.04.21) Litt jazz fra maestro og buddy, Tom Martinsen. BARE HOS: SISTE SKRIK FRA ARKIVET.


Palace Bar og Grill

(26.03.21) - et noe for langt leilighetsdikt for hjemløse nødrimere


Ja, men er det der mutter´n a?

(14.02.21) Siste Skrik Fra Arkivet haster videre. Nei, vi slapper helt av og tenker på å lage en selvhjelpsbok, ”Hvordan gå på veggen under en pandemi”.


En Zappa i livet skulle alle ha

(23.01.21) Hurra for vinterlandet Norge, her er vår nasjonalsang:
And she said, with a tear in her eye
Watch out where the huskies go,
And don't you eat that yellow snow
Watch out where the huskies go,
And don't you eat that yellow snow


Lucky jul fra Tom S. – Luke 24

(24.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 23

(23.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 21

(21.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 20

(20.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 19

(19.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 18

(18.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 17

(17.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 16

(16.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 15

(15.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 14

(14.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 13

(13.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 12

(12.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 11

(11.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 10

(10.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 9

(09.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 8

(08.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 7

(07.12.20) Siste Skrik Fra Arkivet begår advents-«Lucky Luke» med country & western-dikt fra 1. til 24.desember.


Lucky jul fra Tom S. – Luke 6

(06.12.20)


Lucky jul fra Tom S. – Luke 5

(05.12.20)


Lucky jul fra Tom S. – Luke 4

(04.12.20)


Lucky jul fra Tom S. – Luke 3

(03.12.20)


Lucky jul fra Tom S. – Luke 2

(02.12.20)


Fra Dingwalls til houseparty
via Half Moon i fine Putney
London on the rocks fra 1973 til 2019

(14.11.20) Rock deg frisk, jazz deg ned i tide, blues deg bort og country mellom linjene. Men, ikke i år. Det har dessverre ikke vært mulig å reise til byen som rommer Spurs, West Ham og Brentford (Gunners og Chelsea og Milwall og QPR og Palace etc.? Nei, vet De hva).


Blues over Tottas minne eller fra 1814 til Club 7

(16.10.20) Totta Näslund het egentlig Erik Torsten, født 1945, død 2005.
En av nabolandets mange og særs gode musikere.
Folk som vi i oljestaten Ego setter, og har satt, veldig stor pris på.
Vi kan vel være uenige om mye, men litt enige om at det er mye rart med svenskene, men de er ganske bra på blant annet musikk.
Jeg ramser derfor opp de fire statuene, Bellman, Taube, Vreeswijk og Åkerström.


U2 + U3 = 1983 – eller lillesøster ser deg

(16.09.20) Si Bono Vox i visse kretser og du vil garantert få elleville sheriffer fra Rockaville Town, med revolvergener til Halden, på fleskenakken. Legg til at U2 var steingode og store, og du må garantert søke ly under en helt annen neonhimmel.


En Ulysses kommer sjelden alene

(17.08.20) Dublin 1995? Björk (Guðmundsdóttir) er i byen der forfatteren James Joyce ble født og der handlingen i hans storverk, Ulysses, skrider sakte gatelangs. Denne boka veldig mange hevder å ha lest, en massiv romanen som veldig mange har starter opp på før de kanskje ender opp på side 101 eller 111 eller 203. Denne skribent begynte på boka i 1994 (norsk oversettelse av salige Olav Angell i 1994 og ble ferdig cirka ti år etterpå, vel verdt å bruke god tid på).


Ålman Brothers Band

(01.07.20) e kan bi sein
fjellet er min bror
e kan vegen
og mitt namn er Stein
i nakkegrope di
fann eg min heim


Bo jo cie kochom

(22.05.20) … eller da norsk tipping sørget for platebutikk


Dylan på norsk - det er 1. mai

(01.05.20) Bestillingsverk til PULS: Siste Skrik Fra Arkivet, delirium versjon, volum 1.mai, nedtegnet i fri flyt, helt edru, etter Dylans ”Murder Most Foul”:


Club 7, tolv takter og minst 4 bayer

(23.04.20) Alt håp er fortsatt inne, men det er virkelig seriøst snakk om at kranene i Oslo straks skal åpne igjen. Tintarella og måner.


Fra gulvlegging til Raga på Akers Mek.

(01.04.20) Siste skrik fra arkivet kan godt juge på trykk ved å si at vi nesten alltid har vært helt hekta på det meste fra Raga Rockers. At vi hang rundt bandet som en tufs av en bygdeklegg. At jeg kastet halvlitere i håret og var helt bøllevill. Ja, kan godt juge på meg dette hvis du ønsker mer jug enn det vi får servert fra United States of Paranoia, avdeling Det hvite Galehus.


Blaupunkt betalt med en sjekk

(13.03.20) I mai 1981 var det en gjeng med ungdommer som var lei av at det ikke var et sted for å høre levende musikk innenfor rock, blues og slikt. Vi snakker Eidsvoll. Vi snakker 1814. Vi snakker Vertshuset Vormvik som base først der vi startet opp med Bryggerigangen Bluesband. For en kveld det ble. Har bilder av dette også, gjeng altså. Det var første gang denne skribent og hobbyfotograf hørte om noen som het rider, og på den sto det øl, kaffe, karbonadesmørbrød og ei flaske Eu de Vie. Mener det var slik.


Pubclash med Strummer

(17.02.20) MISTER GUINNESS: Må trykke dette bildet med den alt for tidlig avdøde, Joe Strummer (1952 – 2002). De beste dør unge, det onde dør aldri. Bildet er ikke fra en konsert, men stammer fra fredag 15. oktober 1999. Strummer satt på en pub i London og jeg hadde via Dagbladet fått en snau time til å prate med ham, uten fotograf, om det meste, blant annet The Clash og den siste utgivelsen fra bandet hans dengang, The Mescaleros.


Tett, svett og fett med Dexys

(09.02.20) Med dette har PULS æren av å presentere en serie med konsertminner der Tom Stalsberg har vært til stede med sitt kamera. For deg som ikke husker helt tilbake til 1980: «Geno» var singelen fra debutalbumet til Dexys Midnight Runners - «Searching For The Young Soul Rebels».


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.