Østre-Totenslagere
Siste Skrik Fra Arkivet (SSFA) er stolte i dag fordi vi har fått tilsendt to bilder signert vår gode venn og kollega, fotografen med det gode humøret, Vidar Ruud. Dette er stas. Sa-sa-sa.
Vidar har jobbet innen norsk pressen i 40 år etter at han gikk ut av fotolinja ved Sogn og startet opp i Norsk Telegrambyrå. Deretter i gamle Arbeiderbladet og så inn i A-pressen, og han har vidvinklet helt fram til nå for NTB (for fred).
Mister Ruud er fortsatt en meget aktiv frilansfotograf for blant annet Skeid og det nye magasinet for gatelagene i Norge, 4-4-3 Gatelagmagasinet.
Vidar har dekket det meste innenfor det Kgl. Norsk Presse har vært opptatte av, men han har alltid hengt rundt på konserter, og som Oslo-gutt - med røtter fra 1814-bygda - var det Club 7 og Hot House, JazzAlive og etterhvert diverse festivaler, Kongsberg, Molde, Kalvøya, Wood med mer, og så her og der med Rebekka West og Smuget & diverse pressekonferanser med små og digre artister. Vi snakker populærkulturell historie som burde samles mellom et par permer. Noen der ute?
Foto-Ruud sitter på et unikt arkiv som vi lover å bringe gull, gråstein og edelsteiner fra utover høsten og vinteren. Fargefilm også. Hurra? Ja, lov å rope det, litt lavt da.
Første bildet er fra Club 7, og vi ser tre av fire sangere i det fabelaktige bandet Chipahua, søstrene fra Østre Toten, Inger Lise Rypdal og Maj Britt Andersen, og ytterst til venstre, selveste Sidsel Endresen. For en stemmetrio. Bandet ble etablert i 1979 og som her i 1984 ble regnet som husorkesteret på Club 7. Kanskje verden beste club folketallet, og langpilsen, tatt i betraktning.
Vi kan vel si at Chipahua den dag i dag svinger innenfor valgfagene soul, jazz, pop og R&B pluss også andre herligheter fra det amerikanske koldtbordet. Og, da har vi selvsagt ikke glemt resten av dem som har vært med, og som fortsatt er med, i denne nasjonalmusikkskatten.
Siste Skrik skriver med påholden soul:
Kjell Larsen (gitar), Ole Henrik Giørtz (keyboards), Geir Holmsen (bass), Bjørn Jenssen (trommer), Morten Halle (saksofon), Freddy Dahl (vokal), Jon Eberson (gitar), Nils Petter Molvær (trompet), Torbjørn Sunde (trombone), Finn Sletten (perk), Torun Eriksen (vokal) og Jens Petter Antonsen (trompet).
Bilde nummer to viser representanter for norsk presse på en pressekonferanse i Drammenshallen 26. September 1989. Paul McCartney er i Godset-byen sammen med band og kona Linda i forbindelse med lanseringen av det ganske så gode albumet, ”Flowers In the Dirt” der Elvis også er med. Costello altså. Konserten skulle vært i Skedsmohallen, men den salen ble for liten, og dermed flyttet til Buskerud.
Første gang Macca besøkte nasjonen vår, den med egne pendlerleiligheter og problemer med politikerskatten, var med prima Wings i Njårdhallen, året var 1972.
Vidar Ruud med blits var i Drammen uten regn, og etter diverse krasse spørsmål, var det tid for, ja, autografer. Sir Paul der altså, nei det stemmer ikke. Han ble adlet i 1997.
Vi gjenkjenner mannen med magistergrad i Rolling Stones, Bård Ose, og reporter, redaktør og forfatter, Hege Duckert, sistnevnte en hyggelig kollega fra den gode tida i avisa Dagbladet. Hege er forresten ute nå med ei bok som er verdt å bruke tid på, ”Norsk kvinnehistorie på 200 sider”.
Vi runder som nesten alltid av med et dikt (for den som er på Facebook/sjekk ut Dikters), denne gangen signert Lars Saabye Christensen, han som nylig ble 68 år gammel.
Og, det er en liten tråd med mening i at Saabye tar oss med inn i blues, LSC er straks plateklar igjen sammen med Maj Britt Andersen, Geir Holmsen og KORK.
Blues i september
Byen tømmes, gate for gate
Gardinene visner i vinduene
Vi trekkes mot kjøpesentrene
der alle rundkjøringene slutter
På parkeringsplassen
står handlevognene i regnet
og venter på neste tilbud
mens prisen på paraplyer stiger
Tiggeren har en badevekt
De blakke veier mest
Det er ikke flere vekslepenger
i verden, bare beløp
Arkeologene graver under kafeteriaen
Rester etter tidligere bosetninger:
Globuser, kassettspillere, gulvklokker
og dørmatter: hjem kjære hjem
Vi trekkes mot kjøpesentrene
slik vi søker til kirkegården
når den tiden er inne
Steder for store opphør
*Hentet fra samlinga, ”Byens bokstaver”, (Cappelen Damm 2020).
Del på Facebook | Del på Bluesky
«Gluntan er subb»
(27.04.21) Litt jazz fra maestro og buddy, Tom Martinsen. BARE HOS: SISTE SKRIK FRA ARKIVET.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.