Cave og andre ikoner på kleine rim

Siste Skrik Fra Arkivet er for øyeblikket hekta på et snes litt kleine rim. Dette i forbindelse med et større skriveprosjekt, så derfor ønsker vi en god sommer med noen minner, og andre røverhistorier, fra diverse konserter før, og ganske nylig nå.

---

Teksten er nedtegnet i aller beste mening for å gi dere leser grunner til å dikte videre. Bli med. Rim and rock on.
Siste Skrik er nemlig gjemmestedet for hjemløse leilighetsdiktere, gjemmestedet for hybelkaniner som ønsker å starte et kjeller band. For dere som går på Bohemen og våkner på hjørnet av Iggy og Waits.
Ha en fortsatt ganske så dig sommer, uten munnbind, men med et knippe feite riff. Og, en trommesolo natta lang.
Trompeter til frokost. Eller rundt midnatt.
Ha en sommer uten for mange restriksjoner,
men med feite klemmer.
Ha en sommer med varme svaberg og kolde omslag.
Med pils, Puls og peis på.
Med festivaler, vennskap og en liten bønn om skifte.
Med hattrick og alltid en hardangersøm.
Med en liten dram og en stor drøm.

Jeg kommer fra den urgamle progrockverden
da vi hørte på Yes, Spirit, Gentle Giant og King Crimson.
Det var en fjernsynskanal der den artigste var Televimsen.
Da jeg hørt om hippier og freakere som dro til
Christiania, Katmandu og Kabul,
leste om Isle of Wight, Roskilde og var selv på Ragnarock.
Men, ingen av oss gikk rundt og tok selfies eller ropte fuck.
Det var langpils, reisesjekker og Joe Cocker på Kalvøya,
der Tore med det lange blondehåret ble kalt, den feteste røya.

Jeg kommer fra det gamle pop-Norge
med Pussycats, Beatniks og Inger Lise,
da en kompis kjøpte brukt kassegitar
for å sjekke opp Gunn-Rita som digga Sabbath
og ikke hans rare kjærlighetsvise.
Jeg kommer fra Rock on the Dock,
fra bøker om overflod og opprør, vekst og velstand
da ingen av oss 1814-bønder hadde smakt wok.
Jeg kommer fra Åge og Sambandet
som ga folket Rio og trønderrock:
Fire pils og en pizza,
ei flaske vin i ny og ne.
20 år før bøllene deLillos kom ut med,
”Før var det morsomt med sne”.

Jeg kommer fra tatere, blikkenslager og torader,
mora mi banna aldri, men sa noen ganger, Fy fader.
Vi kasta på stikka og lekte kyss, kapp eller klem,
hadde jeg ikke vært en liten stabbetjukkas
skulle jeg banka opp ham som alltid var så jævla slem.
Jeg kommer fra lokale band som Norsk Frukt,
Teglverket, Sunbeams og en fetter som spilte i Dragons,
og da har jeg ikke glemt Nysnø og Hørselmat,
de siste spilte nyveiv så folk ba om hoder på fat.
Jeg komme fra en time i Råholt skolekorps,
to eller tre grep på en svart Bruns bass
og vi dro til Voss der det på veggen sto:

Jeg kommer fra den gamle musikkverden
med Ønskekonserten, Ti i skuddet,
Ungdommens Radioavis og Europatoppen.
Jeg mener, da Vidar Lønn sørget for
Jim Reeves, Buck Owens og dette var liksom popen.
Jeg er så gamla at jeg husker månelanding,
Ekofisk, Ivo Caprinos dukker med stemmene til Birgit Strøm.
Samma det, det viktigste var Martin Luther Kings fine drøm.
Dette var lenge før kosmonautene dro til Andøya som Buicken,
Carstensen, Kvernberg og Saabye,
hvor er det blitt av alle gutta?
hvor var det det butta?

Jeg kommer fra Nye Takter, Beat og Puls,
fra da Skjekle, Rønsen og de folka skjelte hverandre ut,
var forbanna fra Renegat via Chateau Neuf
til Sardines med blåveiser, halvlitere og bannskap.
I dag trenger rocken et helt nytt mannskap.
Jeg er et nedlagt museum,
men liker fortsatt riff, nye raff og Zappa,
hører på Switch, Winnerbäck
og Dylan og de refrengene han alltid rappa.
Liker fortsatt Young, Weller, Thåström og Bruce,
men også Darling West, Tora, Malin Pettersen og Bjella.
Det er helt greit om du nå skriker: hold smella.
Okay, jeg kjenner ikke Onkl P,
men liker både ham, tante Pose og onkel Tuka.
Jeg kjenner ikke særlig til ny Tiktok-musikk,
men likte live med beste Gabrielle.
Greit: du skjønner, jeg kommer fra gamledager,
det er helt klart mitt beste stelle.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky