Da vi dro til Drammen alle sammen

Siste Skrik Fra Arkivet er tilbake. Det er mai, det er vår, det er pollen, det må bli fred, det er dårlige tider for fotballen, det er rett og slett bare å sette seg under et samlet spurvekor og la dem synge deg splitter pine sprø som et knekkebrød. Men, før det. Ta en titt på disse herlige bildene av Joe Strummer fra da The Clash besøkte Drammen anno 1984. Året da Lars Saabye Christensen ga ut ”Beatles”, deLillos ble dannet og verden der ute var fortsatt like ond.

The Clash besøkte vår rømmegrøtnasjonen to ganger, første gangen 21. mai 1980 der denne skribent dessverre ikke var (hva holdt jeg egentlig på med?) i Storsalen på Chateau Neuf i Oslo, og deretter 16. februar 1984, avdeling kurvballhallen i Drammen. Der var jeg, og kanskje mange av dere som fortsatt er lesere av Puls på nett. Hvis det er noen som har gode bilder og gode minner (dårlige også selvsagt), så send oss noen linjer.

Mange som kan veldig mye om rock, og mye annet, mener denne konserten i 1984 var ganske så rævva. Jeg husker jeg likte mye av det jeg hørte, men at det var stygghøyt.

The Clash ble drøye året etterpå oppløst, og det var vel bare to av originalmedlemmene igjen da de kom til Drammen og leverte denne setlista:

1. London Calling
2. Safe European Home
3. Know Your Rights
4. Glue Zombie
5. Rock the Casbah
6. Clash City Rockers
7. Are You Red..y
8. The Guns of Brixton
9. This Is Radio Clash
10. Dictator
11. This Is England
12. Brand New Cadillac
(Vince Taylor & The Playboys cover)
13. Janie Jones
14. I Fought the Law
(The Crickets cover)
15. Clampdown
16. I'm So Bored With the U.S.A.
17. White Riot

Bildene til denne saken er tatt av vår venn, og særs proffe fotograf siden tidenes første refreng, Vidar Ruud. De er knall.
Bildene gir også rom for natta, og rom for et riff raff-rim- dikt som dette:

Jeg kommer fra The Jam, Clash
og a pint of bitter.
Livet er som vanlig, Should I stay Or Should I Go.
Vokste opp med halve pils, vannkjemmet hår
og i selskaper servert mutter
gode snitter.

Sandinista, Train in Vain og London Calling.
London calling, for ei låt, skal vi reise nå?
Yes.
Kjøpe skiver, gå på konserter og henge gatelangs?
Jepp.
Jeg hadde for langt hår/for prog
i huet til punk,
men ung nok til litt dub, ska og new wave.
Poge natta lang,
Piters spelte og sang.
God Save. God save.
The Queen of all Queens.

Jeg kommer fra Slade, pubrock og midtukekamper.
Lenge før fotballen var tatt over av feite pamper.
Kommer fra fuck U Maggie og et sant helvete fra Belfast.
Kommer fra dårlig lyd i Njårdhallen, Ekeberghallen og Drammenshallen.
Kommer fra 1814, 19, 19 og 19,5.
Kommer fra Ti skuddet, mentometerknapper og Vidar Lønn.
Kommer fra Prefab Sprout, Smihts og Sixty Eight Guns.

Rocken er ikke død, men den lukter litt rart,
sa vår venn, Frank Zappa.
Vi stoppet på ei veikro, spiste biff med løk og pommes frites.
En Cola til, takk. Tikk, takk.
Clash og Specials var store i våre ører,
flust med kassetter i Ford Transiten
til Roy Melvin, gamle gode pappa.

Takk, mister Joe Strummer (1952-2002), du er savnet.
A pint of peace, please.
A pint of blood, mister Putin fuckface.
A pint of Guinness?
Ja, selvsagt, en runde på hele verden.

Del på Facebook | Del på Bluesky