Dylan på norsk - det er 1. mai

Bestillingsverk til PULS: Siste Skrik Fra Arkivet, delirium versjon, volum 1.mai, nedtegnet i fri flyt, helt edru, etter Dylans ”Murder Most Foul”:

Lytt til Anne Grete Preus (1957 -2019), tusen takk for
Råheten, varheten, tekstene, Veslefrikk
og nå kjem det je itte Can Can.
Lytt Alf Prøysen, Allah og Herregud.
Lytt til Allman Brothers, AC/DC, a-ha
og husk arven etter dem som alltid går foran i toget.
Mitt Althornet er ustemt og korpset
går i jaggu meg i blanke messingen, hei Ess/Eb.

Be ikke til Gud, men be om rettferdighet,
Ramones, refrenger og riff.
Be om Beatles, blues, Bachman Turner Overdrive og Bach.
Be om The Band, Beach Boys og Björk.
Husk Black Sabbath til frokost, lunsj og nattmat.
Husk Blondie, Berry
og alltid Major Tom til Ground Control.
Jeg stikker til skogs og hører på The Byrds,
lytter til Elias Akselsen og sønnavinden mellom første vers og siste skanse. Mellom King Crimson og John Lee Hooker.

Lytt til Clapton, Cash og The Clash, London Calling.
Walkie Talkie og Høyre for høns.
The Firstborn Is Dead, lytt til Cave, Hallelujha, Cohen og Alice Cooper og Welcome to my nightmare Donald Trump.
Lytt til Elvis Costello, Creedence og møt meg nede på hjørnet
Til en pils, ei skrøne, ei klem og to blåveiser. The Cure.
Harry Kure, Sarpsborg Fotballklubb,
ta en siste Coles corner for fred, frihet og solidaritet.

Den usynlige hånd spiller ikke rock, blues eller pop.
Den usynlige hånd fiker til sånne som deg og meg din blei.
Markedets usynlige hånd parrer seg med den hellige ånd.
Den usynlige hånd spiller ikke jazz, prog eller viser.
Den usynlige hånd går aldri i tog. Den dollargliser.
Lytt til Deep Purple, Lou Reed, Undertones,
Depeche Mode og The Doors. The End.T-Rex.

Forresten, lytt til nesten alt av Dylan, et sløvt tog kommer.
Planet Waves, Planeten vår sier som Bryan Ferry, Let´s Stick Together. Desire.
Går fire runder med Ruben Hurricane Carter, tar telling rett
ved Nashville Skyline. Noen roper: Blood on the Tracks. Straks
Hjemme, og alfabetet ber meg med på en nedlagt bar med alle rettigheter, ber meg raska på, jukeboksen spiller
We´re Only in It For The Money.

Vi møtes derfor på hjørnet av Patti Smith, Gong og Janis Joplin, på hjørnet av Marley, Pretenders og Madonna, av Motörhead og Motorpsycho, av deLillos og Jonathan Richman, i bakgatene sammen med Uffe og Imperiet, Taube og Velvet Underground til Neil Young som fortsatt rocker i den frie verden.
Zen og Warren Zevon. Send lawyers, guns and money.

Send meg Los Lobos, George Best og J.J. Cale. Send meg
Spirit, Hank Williams og Polka-Bjørn. Send meg Sam Cooke, Steely Dan og Jeff Buckley. Send meg Marvin Gaye, Abba og
i senga sammen med Lennon uten Yoko, i verkstedet til Prepple, Raga og Talking Heads, går på utur med Bjella, snella, Jokke og Waits, henger i neonlyset på en nattklubb med Thin Lizzy, Miles og Led Zeppelin. Hei du gamle, dribleback, lytt til Jeff Beck.

Gi meg en B for Bad Company og en slide for Ry Cooder.
Kjører åpen Buick oppover Highway 1 med Sandy Denny, Joni Mitchell, Emmylou Harris, Dolly Parton og Nina Simone.
Fastlegen Dr. John gir meg Portishead, Slade, Prefab Sprout og Elvis på blå resept, på det grønne skiftet, på røde rappen.
Knytt nevene, knyt lissen og løp ut cyberspace med knotta først. Sier nesten som salige Bjørge Lillelien, vi må begynne å ta igjen, gutter og jenter.
God Save The Queen of all queens.

Nok nå Stalsberg! Okay. Kaster meg på det siste toget til Clarksville, ligger i ei godsvogn med en liten drøm og stor dram, sammen med Small Faces, Little Feat og Big Mama Thornton.

Vi kommer til en liten by som heter The Who, som kalles The Kinks og som ligger cirka 100 000 meter under og over havet, rett ved Dark Side of the Moon. Neste stopp John Coltrane. Neste stopp Captain Beefheart. Neste stopp Ray Charles og jeg blir kastet av sammen med Stev Earle, Nick Lowe og Billie Holiday.

Neste sommer. Neste lønnsoppgjør, folkens.
Neste gang vi blir lurt trill rundt.

Jeg stikker i kveld til elva og hører på Iggy, Tull, Garbarek
og selvsagt, Bruce Springsteen. Selvsagt Jefferson Airplane.
Selvsagt Billie Eilish, Lucinda Williams og John Prine.
Prince og Paul Simon er et par nydelige trekkfugler,
lytter til gammal Stones og nordavinden mellom siste skanse,
Billy Bragg og første mai:

Gir plass for solens lys og fred.
Så samles vi på valen,
Seiren vet vi at vi får.
Og Internasjonalen
Skal få sin folkevår!

(Og, når punktum settes for dette glade vanviddet av en tekst så kommer det en trist melding fra Danmark at den meget sterke og viktige og enestående i sitt slag, poeten Yahya Hassan, 24 år gammel er død. Pokker.

UTOPIEN
ALLAHS VEJE ENDER HERDER
KOMMER ALDRIG EN DAG MED GUL BIL OG KÆRTEGN
DET HER ER MIT
FREDAGSBØN OG FADØL
ILTSVIND I GHETTOEN
SPÆNDT SOM HIMALAYAS LIVREM
(Hentet fra hans debut, Digte, Gyldendal 2013)

Del på Facebook | Del på Bluesky