The crooner himself – Michael Krohn!

Det er så stilig gjort. Koronerulling fra Sentralen. Michael Krohn i svart/hvitt. Helt nakent. Vokal og piano.

---

Michael Krohn / Sentralen (Koronarulling) / 31.03.2020

Av Arild Rønsen // 01.04.20

---

Jeg innrømmer det gjerne. For oss som har fulgt Michael Krohn gjennom hele hans karriere, er denne seansen smått surrealistisk. Mange skjønte vel at han ikke for evig og alltid kom til å sitte bak trommene i Kjøtt, og naturlig nok fikk vi Raga Rockers. Michael Krohn måtte nødvendigvis bli en frontfigur.

Som tekstforfatter har han alltid vært en enkel mann, opptatt av det dagligdagse. Alle dager er like, og vi lever i meningsløshetens tegn – men han er ikke spesielt positivt innstilt til folk som kjører rundt i dyre biler!

Samtidig vil han veldig gjerne «vil bli som Elvis» - og «tjene masse gryn»! Det er over 50 år siden John Lennon ble spurt om hvorfor i all verden han holdt på å spille i et pop-band? «I wanna be rich!»

Lennon kunne nok lagt til litt av dette med tilfanget av damer, og her har Michael Krohn lært mye. Damene kommer ikke bare fra Stryn og andre rare kanter av landet – de kommer og kommer og kommer. Genial vri. Temmelig Lennon’sk, vil jeg si. Norwegian Wood.

Som vokalist, vil jeg våge å mene at Michael Krohn nå er ferdig utdanna. Han er blitt en mester i å finslipe det han kan best. Han har ikke behov for å bevege seg høyt opp i det tonale register – som en annen Morten Harket, liksom. Krohn synger sånn som Chet Baker spiller trompet. Én oktav holder i massevis.

Michael Krohn og Geir Bratland (piano) fra Sentralen var en sann maktdemonstrasjon i musikalitet – og kanskje først og fremst formidlingsevne. «Et meningsløst liv/som snart er forbi»? Det er langt igjen til målsnora, Michael!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky