Ja, men er det der mutter´n a?

Siste Skrik Fra Arkivet haster videre. Nei, vi slapper helt av og tenker på å lage en selvhjelpsbok, ”Hvordan gå på veggen under en pandemi”.

Inntil dette skjer har vi igjen tatt på oss støvets briller og speidet inn i arkivets lunefulle kriker og kroker.

Nå kjører vi et megakommersielt publikumsfrieri med bilder fra seks festivaler, selvsagt fra en nær, men ganske så svunnen tid.

Vi skrur hodet rett i vinkelen som en annen Odd Iversen (der ser du hvor gammel fotografen er), og tar dere deretter med på nok ei musikalsk tidsreise.

Denne gangen til Hamarfestivalen i 1981, Kalvøya i 83 og 84, Roskilde 84 og 85 og Rock on the Dock også i 1985. Jaggu mye moro, og litt kleine saker.

Kanskje du var der? Kanskje du finner du deg sjøl? Kanskje du gjenkjenner noen? Gi lyd, send videre, si i fra. Og, hvis du ønsker bilder, så send mail til ytomstal@gmail.com

Jeg sender deg digitale bilder på mail (ikke papirkopier) helt dønn gratis. Vi er ikke medlemmer av Markedets Usynlige Hånd, folket som ellers refser staten bestandig, men ikke akkurat nå fordi nå trenger vi alle sammen den støtten vi kan få. Markedets Usynlige Hånd burde få en uppercut spør du meg, men det er det ingen som gjør.

Men, nok preik:
Alle verdens konsertscener må straks åpne igjen, hvis ikke ber vi Lucifer åpne opp den store porten, trekke opp det største anlegget og deretter sette på Europe med ”The Finale Countdown”:

We're leavin' together
But still it's farewell
And maybe we'll come back
To Earth, who can tell?
I guess there is no one to blame
We're leaving ground (leaving ground)
Will things ever be the same again?
It's the final countdown
The final countdown

Da tenker jeg det blir fart i sakene med denne puddellåta på blå resept....iiiiiiiik!

Vel, festivalene ja. Vi skal ikke si noe om hvilke band som spilte hvor og hva vi gjorde, men vi kan si såpass at vi har noen gode minner, og noe husker vi ikke i det hele tatt. Godt vi hadde med kamera.

Men, felles for alle festivalene var at vi var sammen med gode venner, traff nye folk, hørte kjente band og artister, og mange nye og spennende. Litt hygge ble det også.

Sånn skal det være, og vi håper verden straks åpner igjen så vi tufsene fra Planet Rock igjen kan komme oss ut av denne elendige zoombietilværelsen. Vi må også legge til at folk må slutte å spise flaggermusvinger. Det er ikke bra for verdenshelsa.

Vi runder av med å ønske buddy, og hovedgitarist innenfor faget blått: Knut Reiersrud, alt veldig godt, jippi og fint.

Knut runder 60. Konfetti fra en blå himmel.
Knut er som kjent født i C-dur.
Eller var det F eller fiss eller moll?
Hmm.

Del på Facebook | Del på Bluesky