Lucky jul fra Tom S. – Luke 11

Den siste cheyenne møter hvite niggere

Og så de kristne da, naturligvis.
Begynte å flytte seg sidelengs.
Rava rundt med et ondskapsfullt smil.
Lyden drev med vinden, den lange veien,
nå hørte han dødsangsten tydelig.
Han var en av dem som klarte det.
Vi slepte ham inn til den smale senga.
To skamler, en vannmugge.

Dere mistet syv.
En ring viste seg på vannspeilet, vokste langsomt.
Sporene våre er borte.
Hun var barbeint, signaliserte ordløst.
Forsvant i snøsludd og striregn.

Han prøve å nå ned med munnen.
Bare en livsfarlig sti førte ned til vannet gjennom ei renne i fjellet.
En underlig lukt. Jeg rista bildet vekk.

Fjellenes dødsangst.
Vannspeilets ordløse spor.
Sidelengs, barbeint.
De mistet smilets vind.

*Cut-ups fra Louis Mastersons DEN SISTE CHEYENNE (Bladkompaniet 1978) og Ingvar Ambjørnsens HVITE NIGGERE (Cappelen forlag 1986)

Vi snakker dadaistene på 1920-tallet som ble veldig popularisert på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet av William S. Burroughs. David Bowie og flere andre musikere, pluss filmskapere, har også benyttet seg av denne teknikken.

Dikt og foto med støv og riper: Tom Stalsberg, eksklusivt for Puls.no