Lucky jul fra Tom S. – Luke 14

På kjøret med Kerouac & Kane

Jeg hadde knapt kommet meg opp på planet før bilen raste av gårde.
De store skinnende stjernene kom til syne, den numne stillheten bar hatt, kappe og skjerf.
Jeg hadde en sur smak av angst og avmakt i munnen.
Stjernene, så ensomme, så triste, så slitne, så skjelvende.
Dette var slutten på leken, verden åpnet seg for meg i det
uendelige mørket.
Hun gjentok; våpen er mitt fag, mitt liv,
og trakk seg litt tilbake og siktet gjennom kikkerhullet.
Igjen hørtes skrikene fra de gale som hang
i bakgatene sammen med solnedgangen.

Deres skjebne var bestemt – eller avsluttet – bare med en liten
korreksjon, det sotrøde måneskinnet stakk ut av himmelen som en slitt
støvel i midtgangen. Mot New Mexico.

Barbereren hadde brukte kniven forsiktig,
det passet meg utmerket.
Intet gror i en dømt manns skygge.

Solnedgangens kikkerhull.
Skrikene fra himmelen.
Måneskinnets skjebne.
Barberens skjelvende stjernekappe.

*Cut-ups fra Louis Mastersons KANE´S LOV (Bladkompaniet 1979) og Jack Kerouacs PÅ KJØRET (ON THE ROAD) oversatt av Olav Angell (Tiden Norsk Forlag 2004).

Vi snakker dadaistene på 1920-tallet som ble veldig popularisert på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet av William S. Burroughs. David Bowie og flere andre musikere, pluss filmskapere, har også benyttet seg av denne teknikken.

Dikt og foto med støv og riper: Tom Stalsberg, eksklusivt for Puls.no