Drømme-lineup på Måkeskrik

Sol, sommer, Seigmen og Søøøøøøørlanded, kan det bli bedre?

Av Siri Bjoner // 08.07.26

Skilsmissebarn er ikke som andre barn, særlig ikke på åttitallet da vi fremdeles var noe abnormalt. «Sommerferie» var ikke noe man nødvendigvis gledet seg til. Logistikken bak utallige «en uke her og tre uker der», besøke mor og far og besteforeldre og tanter og onkler og søskenbarn i minst to land var lettere slitsomt – særlig når man i stor grad følte at man ikke nødvendigvis var så veldig velkommen, det var mer plikt fra deres side at jeg fikk besøke dem.

Så ble man gammel nok til å slippe pliktbesøk, og da ble det jobb istedet. Jeg har i grunnen aldri hatt noen jobb/liv der jeg har hatt muligheten til sommerferie. Til dels selvvalgt, altså, verken musikkbransje eller kjøkkenjobbing eller skaujobbing tar fri på sommeren.

Sommeren 1994 var jeg på Quartfestivalen (på jobb, selvfølgelig) og traff Pål Hetland. I årene som fulgte hadde jeg faktisk en slags sommerferie, for da var jeg frivillig på presse- og akkrediteringskontoret til Quartfestivalen. Verdens beste sjef, verdens beste jobb og verdens beste sommerferie! Minnene – og historiene – gleder meg den dag i dag.

Musikkfestival ble etter hvert byttet ut med motorsag, og jeg har ikke vært i Kristiansand siden 2001. Så var det disse måkeskrikene som ropte høyt, «Kom til Kristiansand, vi har Seigmen!» - og da er ikke jeg vond å be, særlig når jeg får låne kollegaens sovesofa.

Dessuten er dette nesten en komplett drømme-lineup for meg. Her spiller kremen av norske rockeband. Ikke fordi de er norske, men fordi de er himla bra!

Seigmen har aldri vært bedre enn de er i dag. En vis mann sa en gang «Den som er lei av Seigmen, den er lei av livet» eller noe sånt. Pil & Bue varmet opp for Seigmen på Sentrum før jul, og har siden det sluppet «You Have Chosen Darkness» og befestet seg hos meg som et sabla imponerende band.

To konserter på en kveld gjorde meg helt sikker på at Fixation kan jeg gjerne oppleve live kveld etter kveld etter kveld og aldri gå lei. Energien, låtmaterialet, det er så ufattelig tøft. Fæææængrrrrl herfra til evigheten, tre konserter det siste året er ikke nok. I motsetning til Håndgemeng som jeg ikke har greid å komme meg på siden februar i 2024, så jeg er voldsomt spent på om de leverer like bra som sist! Doom’n’roll er suverent sprekt!

Gluecifer slapp sin niende skive i vinter, og «Same Drug New High» ble feiret med en heidundranes sleppefest. The Kings of Rock. Her er det bare å glede seg.

Et par ukjente (for meg) band speller også. Britiske Bad Nerves beskriver seg selv som «a punk group from Essex. Powerpop rock n roll band. Current best band on the planet.» Together Pangea kommer fra Santa Clarita, California og har gitt ut sju skiver med de mest fantastiske titlene: Magic, Magic // Jelly Jam // Living Dummy // Badillac // Bulls and Roosters // DYE // Eat Myself.

Men det er selvfølgelig mer norsk i vente. Misty Coast er en alternativ popduo fra Bergen som jeg har hørt mye spennende om. I motsetning til Engraved som jeg aldri har hørt om. «Engraved er et band med fire 17-åringer fra Kristiansand, de spiller for det meste energifylt pop-punk, med en melodisk vokal, catchy riff og bass og trommer tighte som et uåpna syltetøylokk.» og en slik beskrivelse – dette er garantert fantastisk!

Poor Bambi er fra Stavanger og dette er en av to konserter i deres Skyscraper Tour 2026. Stockholmsbandet Girl Scout møttes på jazzlinjen på Kungliga Musikhögskolan og speller rock. Dette kan bli meget interessant!

Og for de som er bekymret for Quartfinalen, har programmet lørdag blitt endret så man kan få med seg den på Odderøya Amfi.

Min lille sommerferie starter som seg hør og bør med en kaffe eller ti blåskjell med gamlesjefen, deretter skal jeg svinse meg rundt på gamle trakter som jeg har så uendelig mange gode minner fra. Sol, sommer, Seigmen og Søøøøøøørlanded, kan det bli bedre?

Del på Facebook | Del på Bluesky