Gluecifier: – Erre noen som vil ha tilbake Østfold?!
Norges selvutnevnte rockekonger, Oslo-bandet Gluecifer, gjorde det meste rett da de gjestet Fredrikstad og Månefestivalen. De greide faktisk å få liv i en ganske glissen festivalplass.
Gluecifer / Månefestivalen, Fredrikstad / 28.07.23
Med en politisk redaktør i DN i front er det klart de vet å spille på folkeopinionen:
– Erre noen som liker Viken her, spurte Fridtjof Jacobsen, og kunne telle åtte–ti stykker som var til stede og gjorde nettopp dét. Vi kan vel anta at ingen av dem var fra Østfold, og de ca. 1500 øvrige som var på plass var plutselig i Gluecifers hule hånd.
Sett bort fra en bitteliten pause (2005–2018) har Gluecifer holdt det gående i nesten 30 år, og de vet akkurat hvordan de skal gjennomføre et godt regissert rockeshow på festival. Det hjelper selvsagt å ha en karismatisk og høylytt vokalist i front. Han kjemper om oppmerksomheten med rockestjerna Arne Skagen (gitar) om oppmerksomheten, godt backet opp av buldrende trommer, en like flink og litt mindre ekshibisjonistisk gitarist (Rolf Yngve Uggen), og en ung og sprek bassist (Peter Larsson, bl. a. Oslo Ess).
Ganske tidlig i settet får vi både «Car Full Of Stash» , «Call From The Other Side» og «I Got A War», og de som hevder at Gluecifer ga seg på topp midt på 2000-tallet har nok rett i det. Men tiden blir skrudd tilbake til årtusenskiftet, innendørsrøyking og pils på Last Train etter bare et kvarters tid med Gluecifer på scenen. De er fullstendig kompromissløse, og leverer skandirock som om de skulle vært i 20-årene ennå.
Et kjapt blikk over skulderen bekrefter ganske raskt mistanken om at det har gått noen år siden også brorparten av publikum var spreke menn i 20-årene, men det gjør ingenting, på Tøihusplassen kunne vi alle late som, særlig under «Brutus» og «Automatic Thrill».
«Easy Livin’» rundet tilsynelatende av kvelden for Gluecifers del, for et glisende publikum, som ga sterkt uttrykk for at de ville ha mer. Det hadde jo ikke gått en time, en gang!
Gluecifer ga selvsagt ganske raskt etter for gruppepresset, og serverte «The Year Of Manly Living» og «Desolate City» (om Oslo, ikke om Fredrikstad under Månefestivalen) til takknemlige Tøihusplassen, som løp rett i baren til Jonas Fjelds «Living For The Weekend» rett etterpå. Gluecifer nytes tross alt best i selskap med en halvliter.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss
(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.