Loaded: Gluecifer avsluttet med et smell
“Selvfølgelig er de kongene av rock, vokalisten kjører jo verdens vakreste bil!” Jazzkompisen synes det er moro med akkurat den diskusjonen. Alfa Romeo 159 vs 156, lzm, min Billy er jo seffers vakrest i verden. “Car full of stash handler ikke om at han har gardiner i den”, sukker jeg oppgitt. Vi blir nok aldri enige der.
Gluecifer / Loaded, Kontraskjæret / 09.06.23
Det er duket for festivalens siste konsert. Hvordan skjedde det? Plutselig slutt? Tiden har gått så fort og det har vært så utrolig mange bra band og stemningen er så god og hvorfor kan ikke denne festivalen vare en dag eller tre til?
Gluecifer. The Kings of Rock. Har ikke sett dem siden 2001, men det ble mange konserter på 90-tallet. De tok en lang pause fra 2005 til 2017 - og min pause ble enda lenger. I likhet med Motorpsycho har ikke konsertene deres de siste årene klaffet med mine planer men endelig – ENDELIG!
Dette er jo et av Norges beste rockeband. Punktum! “Vi speller låter vi skrev for 20 år siden med forfølgelsesvanvidd og interesse for klassisk romersk historie, men det blir jævlig bra rock av det” - og hele sletta jubler. Vi elsker dem jo. Det blir ikke bedre enn dette. Allsangen ljomer eller kanskje det bare er innbilning, jeg er opptatt av å få med meg alle inntrykkene. Dette er så stort! Det er så gøy! Jeg hadde glemt hvor moro rockekonserter kan være. Mosh piten er ikke like heavy som i gamle dager (kanskje like greit), men stemningen er som den skal være.
Sjefen for Blackierfest (som jeg heller ikke i år kommer meg på og det er skikkelig trist for det virker så utrolig kult!) henger foran scena før konserten. Vi diskuterer bookingen hans og kommer frem til at Ole Ivars er tøft, og jenteband som covrer AC/DC er enda tøffere. Vi prater om Gluecifer. Vi er skjønt enige om at dette er det ypperste. Odd Inge Rand skrev “Biff, Poon, Raldo, Stu og Danny har så absolutt gitt seg på høyden.” om avskjedskonserten - og de er definitivt tilbake i høyden nå.
Dønn ærlig, knalltøff rock. I 2004 beskrev Odd Inge konserten som “(...) et kompromissløst rockekjør (...) et supertent band gjorde sitt til at kvelden ble en kanonade av det beste Norge har å by på innen rock akkurat nå.” Jeg kan i grunnen ikke beskrive konserten på Loaded stort bedre.
Det er flere muligheter til å se Gluecifer i sommer, men jeg kan aldri tenke meg at det blir like bra som i kveld, for i kveld var det helt perfekt. Selv den mindre samarbeidsvillige blomsterkransen som ble en laurbærkrans funka. I hvert fall en stund.
Setliste: Get the Horn, Car full of stash, Call from the other side, Reversed, Go away man, I got a war, Shakin so bad, Put me on a plate, Brutus, Automatic thrill, Take it, Here come the pigs, Bossheaded, Easy Living, Black Book Lodge, Year of manly Living, Desolate city
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss
(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.
Loaded: Tex Perkins & The Fat Rubber Band
(14.06.23) I notisboka har jeg skrevet: Tex Perkins akustisk var utrolig bra. Tex Perkins med fullt band var enda bedre. Er det mulig?
Loaded: Jenny Beth, den tøffeste dama vi har hørt
(14.06.23) Franske Jehnny Beth er råskinn på scenen. I en verden der kvinner i musikkbransjen fortsatt må jobbe tre ganger så hardt for å få en fjerdedel av respekten, har Loaded virkelig slått på stortromma med artister som Fieh, LP (som identifiserer som de/dem men aksepterer også hun/henne), og Jehnny Beth.
Loaded: LP, årets beste overraskelse
(13.06.23) Noen bandnavn er verre enn andre å google. Skov er et av dem, LP en annen. Selv det å søke i arkivene til PULS er utfordrende fordi man får opp alle vinylskiver som er anmeldt. Det var selvfølgelig jazzkompisen som først dro frem LP for å friste meg til Loaded. “Jeg har hørt det er råbra!” - jeg er ganske enkel å overtale.
Loaded: Fieh fyrverkeri
(11.06.23) Hva er likheten mellom Skov, Nubiyan Twist og Fieh? De er alle band som fyller scenen med unge og dyktige musikere, bra låter, energi og feststemning.
Loaded: Chuck Prophet er enda mer fornøyelig strømløs
(11.06.23) Chuck Prophet and the Mission Express var genialt. Vi var alle litt mer skeptiske til hvordan det ville låte akustisk. Prophet har fått seg en litt mer fancy (akustisk) gitar siden første konserten, Stephanie Finch er der med keyboard og Vicente Rodriguez spiller trommer og andre rytmeinstrumenter. Og det er litt kjedelig.
Tex Perkins åpnet ballet på «Loaded»
(09.06.23) Det er sommer, det er sol og det er ... torsdag, får jeg bekreftet av naboen. Første byfestivaldag i Oslo i år. Og Loaded kan trygt kalles en byfestival, midt i smørøyet på Kontraskjæret med utsikt til Rådhuset og Festningen og Oslofjorden. Kanskje til og med den ultimate byfestivalen?
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.