Gluecifer: Reversed EP
Det store Glueciferåret avsluttes (?) på plate med et stykk EP du neppe ønske å leve foruten. Pur rock'n'roll - men Gluecifer er på langt nær så enspora som enkelte vil ha det til.
Tittelkuttet ligger først, akkurat som det gjorde på "Basement Apes" - og skulle ikke trenge noen videre presentasjon. Den er og blir en klassiker.
"Plastic Hand" er Gluecifer på maks manisk intensitet. Ei rølpete låt, men uhyre velprodusert og miksa av Ulf Holand. Dette er hårreisende fin pønk.
En betegnelse som overhodet ikke passer på kutt nummer tre, "Surrender". Aggressiv pub-rock i familie med Eddie & The Hot Rods og ikke så reint lite T-Rex. Pågående, melodiøst, harmonisk utfordrende. En hilsen til Status Quo-fans som til daglig mener Gluecifer er for lite "dærten dærten" boogie. Gnistrende gitarspill. Platas klare vinner.
Festen avsluttes med "Ducktail Heat", innspilt live på årets Norwegian Wood. Fort - fortere - fortest. Herlig; låter som en søknad om å toppe plakaten neste år.
I det hele tatt: Overlegen hjemmeseier til et suverent rockeband.
Del på Facebook | Del på Bluesky