Gluecifer: Rock'n'Roll-profeter

(Tromsø/PULS): Fra de gikk på scenen i går og til de gikk av igjen, var alt de gjorde en rå maktdemonstrasjon av hvorfor Gluecifer er et av Norges beste live band. Fra en vanvittig åpning med låta "I Got A War", til de utslitt ramler av scenen en og en halv time senere, viser de alle hvor skapet skal stå. Og ikke minst hva som skal være inne i skapet.


Gluecifer / /


Det Gluecifer hadde i skapet i kveld var en oppvisning i alt som er kult, fett, livsbejaende, deilig, sensuelt, nakent, ærlig og deilig ved rock.

Og sammenlignet med Hellacopters er Gluecifer alt Hellacopters ikke var sist de spilte i Tromsø: God lyd, tight band og maksimalt kjør.

Jeg er så rå-imponert over hvor innmari tight dette bandet er. Jeg er overbevist om at Raldo Useless på bass og Danny Young på trommer må kommunisere via telepati eller lignende.

Ingen er så tight uten at noen jukser på en eller annen måte. Sammen legger de uansett ned et bakteppe for gitaristene som enhver kollega ville misunnt dem.

Når vi snakker om gitarister: Før ekstranumrene var Captain Poon nødt til å stikke hodet inn i et kjøleskap for å kjøle seg ned. Tenk litt over hva det sier om all svetten den mannen har lagt igjen på scenen.

Og så har vi Biff Malibu i egen person, da. Han advarer alle jentene under 18 år mot Håkon Moslet, han sier at Tromsø er den beste byen de noensinne har spilt i, men først og fremst så er han det han kan aller best: en sinnsykt karismatisk vokalist, som fronter et av moderlandets suverent beste rockeband.

I mine ører har Gluecifer enda ikke gitt ut en skikkelig god plate (ingenting som måler seg opp mot Turbonegers mesterverk Apocalypse Dudes, i hvert fall), men likevel så har de innmari mange gode låter. Og når de bare spiller de virkelig gode låtene live, da må det jo bli bra.

En ny låt - ("Black Book, Black Lodge"?) - fikk vi også i kveld. Som Biff Malibu sa det: - Hvis publikumet i Tromsø liker det, da vet vi at det er bra!"

På sitt beste denne kvelden så var Gluecifer helt der oppe og spiste kirsebær med de store gutta. På sitt dårligste spilte de likevel fletta av 90% av alt som rører seg i samme sjanger i verden akkurat nå.

Bandet er så rock'n'roll, så innmari bra at jeg bare blir stående å glise gjennom hele konserten. Hva mer kan en stakkar gjøre?

Og i dag spiller de på Kaos, hvor de lovte å presentere en god del helt nye låter. Jeg håper du har vett nok til å kjenne din besøkstid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss

(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.


Gluecifier: – Erre noen som vil ha tilbake Østfold?!

(02.08.23) Norges selvutnevnte rockekonger, Oslo-bandet Gluecifer, gjorde det meste rett da de gjestet Fredrikstad og Månefestivalen. De greide faktisk å få liv i en ganske glissen festivalplass.


Loaded: Gluecifer avsluttet med et smell

(14.06.23) “Selvfølgelig er de kongene av rock, vokalisten kjører jo verdens vakreste bil!” Jazzkompisen synes det er moro med akkurat den diskusjonen. Alfa Romeo 159 vs 156, lzm, min Billy er jo seffers vakrest i verden. “Car full of stash handler ikke om at han har gardiner i den”, sukker jeg oppgitt. Vi blir nok aldri enige der.


Gluecifer kansellerer Europa-turnéen

(29.11.04) Biff Malibu er blitt vitt-sjuk, med den følge at Gluecifer dessverre må kansellere resten av Europa-turnéen. Konserten på Rockefeller den 21. desember kommer likevel til å bli gjennomført som planlagt. Her har du meldinga fra bandets plateselskap:


Gluecifer til Øya og Quart

(23.02.04) Det er i dag bekrefta at Gluecifer skal spille både på årets Quartfestival og på Øyafestivalen.


Gluecifer: Reversed EP

(09.09.02) Det store Glueciferåret avsluttes (?) på plate med et stykk EP du neppe ønske å leve foruten. Pur rock'n'roll - men Gluecifer er på langt nær så enspora som enkelte vil ha det til.


Det gjensidige kjærlighetsforholdet Gluecifer - Tromsø

(21.04.02) (Tromsø/PULS): Gluecifer, selvutnevnte konger av rock, står høyt i kurs blant dongeribekledd, rawk-forherligende ungdom i Tromsø. Det begynner faktisk å bli en hel del av den sorten her, og en ikke ubetydelig mengde av dem befant seg denne kvelden på Strøket for å se sine helter i aksjon.


Gluecifer på Norwegian Wood?

(08.03.02) Etter hva vi erfarer vil Gluecifer forsøke å sette fyr på omgivelsene rundt Frognerbadet i sommer. De er så godt som klare for årets Norwegian Wood.


Gluecifer fra Ground Zero

(27.02.02) Gluecifer tar fart igjen - endelig! De er nok alt i alt det norske rockebandet som er best kjent utafor landets grenser. 8. april har de en splendid sjanse til å erobre verden for alvor. Da er de klar med "Basement Apes". Vi har fått fått en forhåndskopi med fem låter, og vi lover... vi lover at schvære ting er på gang!


Hellacopters og Gluecifer til Tromsø!

(24.01.01) Hold på hattene, heis flagget og hent fram ølet! Det er klart for to konserter i Tromsø som det kommer til å gjetord om i ettertid: Hellacopters og Gluecifer er på vei innom Tromsø. Be there.


Gluecifer er sommer'ns festivalband!

(25.05.00) Sommer er festivaltid. For CD-aktuelle band betyr det ofte hektisk aktivitet på kryss og tvers i Europa. Norske Gluecifer, som slapp CDn "Tender Is The Savage" på SubPop tidligere i år, er booka inn på mange festivaler i Nord-Europa. Og flere festivaltilbud ramler inn til kick-ass-rockerne.


Gluecifer: Tender Is The Savage

(02.05.00) Jeg har fått meg en ny yndlings rock'n'roll-antheme. Den som finner en bedre rett-fram-rock'n'roll-låt enn "Rip-Off Strasse" neste trettidøgn bes merke mailen URGENCIA - og vennligst ta kontakt med denne adressa: arild@puls.no


Norsk Kulturråd har fordelt nesten 2 millioner

(22.02.00) Krøyt, Madrugada, Beezewax, Sister Sonny, Bønkers, Dipsomaniacs, Seven, Tolv Volt, Gluecifer, Palace Of Pleasure… Noen setter kursen utaskjærs, andre holder seg i Kongeriket. Felles for disse – og ganske så mange andre band – er at de har fått turné-støtte fra Norsk Kulturråd.


Fire norske band til USA

(21.02.00) Hele fire norske band deltar i år på South By South West-festivalen (SXSW) i Austin, Texas.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.