Gluecifer: Rock'n'Roll-profeter
(Tromsø/PULS): Fra de gikk på scenen i går og til de gikk av igjen, var alt de gjorde en rå maktdemonstrasjon av hvorfor Gluecifer er et av Norges beste live band. Fra en vanvittig åpning med låta "I Got A War", til de utslitt ramler av scenen en og en halv time senere, viser de alle hvor skapet skal stå. Og ikke minst hva som skal være inne i skapet.
Gluecifer / /
Det Gluecifer hadde i skapet i kveld var en oppvisning i alt som er kult, fett, livsbejaende, deilig, sensuelt, nakent, ærlig og deilig ved rock.
Og sammenlignet med Hellacopters er Gluecifer alt Hellacopters ikke var sist de spilte i Tromsø: God lyd, tight band og maksimalt kjør.
Jeg er så rå-imponert over hvor innmari tight dette bandet er. Jeg er overbevist om at Raldo Useless på bass og Danny Young på trommer må kommunisere via telepati eller lignende.
Ingen er så tight uten at noen jukser på en eller annen måte. Sammen legger de uansett ned et bakteppe for gitaristene som enhver kollega ville misunnt dem.
Når vi snakker om gitarister: Før ekstranumrene var Captain Poon nødt til å stikke hodet inn i et kjøleskap for å kjøle seg ned. Tenk litt over hva det sier om all svetten den mannen har lagt igjen på scenen.
Og så har vi Biff Malibu i egen person, da. Han advarer alle jentene under 18 år mot Håkon Moslet, han sier at Tromsø er den beste byen de noensinne har spilt i, men først og fremst så er han det han kan aller best: en sinnsykt karismatisk vokalist, som fronter et av moderlandets suverent beste rockeband.
I mine ører har Gluecifer enda ikke gitt ut en skikkelig god plate (ingenting som måler seg opp mot Turbonegers mesterverk Apocalypse Dudes, i hvert fall), men likevel så har de innmari mange gode låter. Og når de bare spiller de virkelig gode låtene live, da må det jo bli bra.
En ny låt - ("Black Book, Black Lodge"?) - fikk vi også i kveld. Som Biff Malibu sa det: - Hvis publikumet i Tromsø liker det, da vet vi at det er bra!"
På sitt beste denne kvelden så var Gluecifer helt der oppe og spiste kirsebær med de store gutta. På sitt dårligste spilte de likevel fletta av 90% av alt som rører seg i samme sjanger i verden akkurat nå.
Bandet er så rock'n'roll, så innmari bra at jeg bare blir stående å glise gjennom hele konserten. Hva mer kan en stakkar gjøre?
Og i dag spiller de på Kaos, hvor de lovte å presentere en god del helt nye låter. Jeg håper du har vett nok til å kjenne din besøkstid.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss
(02.07.24) De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.