Tons of Rock: Gluecifer på sparebluss

De spilte ikke direkte dårlig, men all energien var borte.

Gluecifer / Tons of Rock, Ekebergsletta / 28.06.24

Av Siri Bjoner // 02.07.24

Sist jeg så Gluecifer, var de siste bandet på Loaded i fjor. Jeg skrev da: «Dette er jo et av Norges beste rockeband. Punktum.» for det vi fikk servert den kvelden var en festaften.

Noen låter inn i konserten på Ekebergsletta står treforskeren og jeg og bare ser på hverandre. Hun er også gammel Glueciferfan. «Hva har skjedd? Dette er bare trist. De står bare der. Hvor er energien?»

Ikke at det låt dårlig, langt derifra. Det var bare uinspirert. Energien på scena manglet. Det føltes blant publikum. Scenen var plutselig alt for stor for dem, og det har jeg aldri opplevd før. Selv SKYND greide å bruke hele scenen.

Treforskeren: «Jeg orker ikke vente på Priest engang, for han spiller sikkert "Breaking The Law" helt til slutt, og jeg er kald og lei og vil sitte i sofaen og drikke vin.»

At sommeren plutselig hadde tatt slutt og ga oss kaldt vær og sure gufs kan være en medvirkende årsak, bare så det er sagt. Hun dro hjem, jeg stakk innom teltet for å sjekke ut I Am Morbid, men fant ut at presseteltet med kaffe fristet mer enn enda mer dødmetall.

Jeg stoppet på sletta for å prøve å høre og se med ferske ører og øyne. Gluecifer var ikke dårlige, for det er de aldri, og det låt som det skulle, men energien, den var fortsatt fraværende.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Motorpsycho gjør aldri en dårlig konsert

(01.07.24) Endelig har hobbyen «gåpåMotorpsychokonsert» begynt å nå 90-tallets nivåer. Nå kan vi telle én gang i fjor, en gang i 2022, jeg skal til Fredrikstad og se dem om et par måneder sammen med De Utvalgte på Gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted, «Det siste værste», og nå på Tons of Rock.

Tons of Rock: ZZ Top - funksjonell gubberock

(30.06.24) Mellom Avantasia og ZZ Top rakk jeg en liten matpause med treforskergjengen. «Gubberock» var temaet, hvordan alle så så mye eldre ut før og hvordan faren hennes er knappe fire år eldre enn de to gjenværende i ZZ Top og hvor gamle var de egentlig da de var massive med «Legs», «Gimme All Your Lovin'» og «Sharp Dressed Man»? For da så de jo skikkelig gamle ut.

Tons of Rock: Sola skinner med Valentourettes!

(29.06.24) Valentourettes, as. Jokke skulle fylt 60 år i år, og da skal det feires. Ikke at Valentourettes trenger noen grunn til å ikke spelle, bare så det er sagt. Denne dagen feiret de konsert nummer 650. Få band kan skilte med å være like hardtarbeidende. Jokke er en nasjonalskatt og personlig synes jeg det er sjitkult at de holder arven hans i live som de gjør.

Tons of Rock: Historietime med SKYND

(29.06.24) Festivalens tredje dag startet med en historietime, om noen av de mer grufulle «true crime»-historiene som har skjedd de siste femti årene. Australske SKYND består av vokalist Skynd og multi-instrumentalisten Father, de har holdt på siden 2017. Jonathan Davis (Korn) er fan, og har vært med på en av låtene deres.

Tons of Rock: Tsjuder - dødmetall med vakre melodilinjer

(29.06.24) Dødmetall er ikke en genre jeg lytter til hjemme, dog setter jeg alltid stor pris på dyktige band live. Jeg hadde egentlig bare tenkt å få med meg litt av Tsjuder, men gitarmelodiene som rant gjennom «støyen» var så vakre at de trollbandt meg.

Tons of Rock: Gledelig gjenhør med Extreme

(28.06.24) «When you turn 58, sitting down is like having a f*cking orgasm.» Nuno Bettencourt kan få sagt det. At mannen aldeles ikke ser ut som han er den alderen, snarere tjue år yngre, er hans egen feil. Det gjør heller ikke Gary Cherone, bare så det er sagt, det må være noe spesielt med vannet i Boston.

W.A.S.P. Gamle provokatører på sjarmoffensiv

(28.06.24) Åttitallet var fullt av heavy band som provoserte, ifølge de middelaldrende, kristne, hvite kjerringene i USA. Særlig W.A.S.P. var i deres søkelys. For veldig mange unge var provokasjonen et slags kvalitetsstempel – jo høyere de atale utyskene skrek, jo bedre måtte det per def være.

Tons of Rock: Sklitakling er på ballen

(28.06.24) Sklitakling er et festlig, relativt nytt band fra Bergen som speller høyenergisk, søplete poppønkerock.

Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane

(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!