Bøye seg i støvet for Pil & Bue

Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Jeg ble imponert over Finnmarksduoen som åpnet for Seigmen rett før jul. At det er mulig å lage så mye lyd med «bare» gitar, trommer og vokal. Den sanne motsatsen til «for mye ræl» på scena.

Likevel må jeg minne meg selv på det når jeg hører på skiva. Ingenting ved den låter nedstrippet eller bart. Lydbildet de greier å produsere er helt utrolig immenst. «Låtmaterialet har vokst frem i form av spontane jam-sessions på lydprøver fra Bielefeld i sør til Båtsfjord i nord» - og kan jeg få anbefale og håpe at de fortsetter med det?

Etter å ha overvært mange jammer i mitt liv, antar jeg at det nok er enklere å produsere fete låter når man bare er to musikere. Selvfølgelig hjelper det at de begge er eksepsjonelt kompetente musikere, og vokalen er både spenstig og sjelegripende.

Dette er ikke bare litt imponerende. Dette er bøye-seg-i-støvet imponerende. Gitarist Petter Carlsen og trommis Gøran Johansen har produsert en liten perle av ei skive. Vidunderlig variert med nydelige tekster, et øyeblikksbilde av dagens skremmende samtid. Ettersom den er så variert virker den lenger enn den egentlig er når jeg hører på den, for jeg registrerer ikke at den begynner på nytt før jeg innser at den nok har gått et par ganger.

Og det er bare å innrømme: Jeg håper de har flere låter liggende klare, for jeg vil ha mer av denne «vi bare jamma og så ble det ei dritfet skive»-musikken. Kravstor er det lov å være, synes jeg. Særlig når det er så grunnleggende bra. Og de er like bra live!

Sleppefest blir på Parkteatret, og jeg gleder meg til gjenhør med denne smått fantastiske duoen. Der bør du også være!

Låtliste: Somewhere In Between // 222 // That LITTLE Sting // Everything Is Over // Shadowcasters // And Chaos For All // Giving In


Del på Facebook | Del på Bluesky

To herlige timer med Pil & Bue

(21.03.26) «Faen det e godt å se dokker. E de godt å se oss?» - publikum brøler i respons. Sjøl brøler jeg enda litt høyere inni meg, for selv om den siste uka har vært full av alt for korte netter og jeg er margsleten og dørstokkmila var lang, så måtte jeg inn i kveld og se denne herlige nordnorske duoen.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.