Tons of Rock: Witch Club Satan, småprovoserende provokatører

“Blood, nudity and extreme black metal” frister Tons of Rock med i infoen om Witch Club Satan (WCS) - som om det skal være noe provoserende. Jeg tror ikke at vi syntes at band som Rockbitch og Tribe 8 var spesielt provoserende på 90-tallet, kanskje fordi vi ikke er svenske? Verre var det da Per (jeg tror i hvert fall det var Per, men det er meget mulig det var Kristoffer) hadde et lite – skal vi kalle det “uhell”? - under en Gartnerlosjen-konsert på Rockefeller som involverte litt for lite klær og en støvsuger.

---

Witch Club Satan / Tons of Rock, Ekebergsletta / 23.06.23

Av Siri Bjoner // 29.06.23

---

Heldigvis var det ingen turbo på den støvsugeren, for det var noen som prøvde det hjemme senere og ble lettere skamfert. Ævve ... Det kan selvfølgelig også ha vært et annet Duplexband. Dog er jeg rimelig sikker på at dette skjedde på Rockefeller, men det er ikke utenkelig at det skjedde flere ganger. If you know, you know. Sorry til alle menn som føler et voldsomt behov for å beskytte sine edle deler akkurat nå og føler kraftige sympatismerter.

(og vi ble vel ikke direkte provosert da heller, vi syntes bare at det var litt teit å skade seg sjøl sånn)

Witch Club Satan da, WCS - heksene som skal spille på St. Hansaften, det passer seg bra. At de er første bandet er kanskje litt mindre forståelig, bortsett fra at det har fått publikummet opp og ut av senga og på plass tidlig på festivalens tredje dag.

Er det konsert? Er det performance art? Er jeg imponert? Er jeg provosert? Altså: Kvinnekropp, blod og nakenhet selger. Det er garantert noen som lar seg provosere av det, i en verden der det å bli krenka tilsynelatende er noe av det viktigste som finnes. “Vi vil provosere”, har de sagt. “Vi vil hevde vår rettmessige plass i svartmetallen, vi vil kreve vår rett, vi vil vise at kvinner også kan og fortjener å være en del av historien.”

Helt ærlig synes jeg de er best når de holder seg til det teatralske, historiefortellingen, dikt, for musikken er litt kjedelig. Men i likhet med Rockbitch er det ikke musikken folk kommer for å se.

Trenger vi band som WCS? Absolutt! Whatever it takes. Kall det ekstremfeminisme eller ekshibisjonisme eller stygge ord, vi trenger kvinnelige artister som tar'n helt ut. Som tar sin plass, uansett genre. Som skriker FØKKJU til patriarkatet hver eneste dag. Vi trenger råe feminister som ikke er mannehatere, som tvert imot sier FLØTT DERE, vi vil også spise ved deres bord, vi vil sprenge konseptet “gutteklubben grei” fordi vi er like forbanna bra som dere.

Jeg ble i grunnen mer imponert over STORM om vi skal sammenligne unge, lovende artister. Han hadde en edge som WCS ikke har. Kanskje jeg hadde foretrukket dem om premisset var teaterforestilling med musikk, fremfor konsert med teater?

Jeg er som kjent ingen svartmetaller, men vet å sette pris på dyktige artister som Behemoth og Soulfly. Musikalsk syntes jeg at WCS ble litt for uinteressant. Meningene var delte etter konserten. Noen (som meg) syntes musikken var kjedelig og “det er tross alt konserter vi er her for”, mens andre mente at dette var festivalens beste gig.

Altså: Jeg liker konseptet. Jeg heier på dem. Jeg synes det de gjør er dritfett. Jeg håper sort- og dødmetallgutta fortsetter å la seg provosere over at det er kommet en gjeng med jenter inn på deres arena. Neste gang de spiller konsert i Oslo er det stor sannsynlighet for at jeg står foran scenen med kamera. Man kan sette pris på performance art uten å like musikken, tross alt.

Setliste: Water Girl, Mother Sea, Hysteria, Blod, Solace Sisters, Black Metal is Krig, Be Loud

---

Del på Facebook | Del på Bluesky