(22.11.25) Dette samarbeidet utvikler seg virkelig i riktig retning.
(20.11.25) Melodisk progthrashdeathmetal? Absolutt et band det er verdt å følge med på videre.
(20.11.25) På sin ellevte konsert i Oslo gjør Swans det igjen: I løpet av 2 timer forvandler de Vulkan Arena til et eget, lukket univers. Det amerikanske eksperimentelle kunst-rockebandet fra New York, leverer en sjelsettende kulturell reise – majestetisk, intenst, suggerende og så massivt at både kropp og sinn er som i en renselsesprosess.
(19.11.25) Det traff en nerve i meg, det ble større enn noen annen konsert jeg har sett med dem. Mer personlig? Kan det være at Seigmen-gutta på noe vis var mer nakne enn de pleier?
(19.11.25) Fett - meget lovende hardcore fra Bergen.
(19.11.25) Kristi Brud live er råtøft, det er høyenergisk og de spiller så svetten spruter.
(17.11.25) Det er bare å finne fram de deiligste inneklærne du har og la det stå til. Tenn opp i peisen og hent deg noe varmt å drikke. Gjør deg klar for en elskovsstund med Chrissie Hynde.
(17.11.25) En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok.
(15.11.25) Denne boksen dokumenterer stegene på en overveldende måte. Alle som er interessert Bob, musikkhistorie, kreativitet, samfunnsgeografi, politisk historie og dets deja vu med vår samtid bør kjøpe den som førjulsgave for seg selv. Så viktig er den.
(14.11.25) Dan Bejar og hans seks mann sterke lag åpner overraskende sterkt. Vi lar oss fort fange i den hypnotiserende stemningen og det detaljrike lydbildet. Konserten som helhet fremstår dynamisk og innholdsrik, og gir lyst til å gå i dybden på de sju albumene vi fikk smakebiter fra.
(13.11.25) «We all know love is stronger than hate, but that isn’t very metal, so instead we say: Don’t get bitten by the wrong ones!» - klar tale fra Dr. Dead, leder for en gjeng med levende zombier som tilfeldigvis ser mer ut som ghouls - demonio necrófago, som det så fint heter på spansk. Gjenferd er så kjedelig ord, synes jeg.
(12.11.25) Du vet den følelsen du får når noen setter seg ned med deg og vil ha en prat. Stemmen senkes, tempoet roes, og hvert ord kommer med en tyngde som får deg til å rette deg litt opp i stolen. Du vet at dette blir alvor. Sånn er det hver gang jeg hører på Florence + The Machine – også på det nye albumet "Everybody Scream", Florence Welchs sjette studioalbum så langt i karrieren.
(12.11.25) Livemusikk blir knapt bedre enn dette. Spidergawd, uansett format, er en fryd å se og høre. Kanskje er de Norges beste rockeband akkurat nå?
(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?
(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.
(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.
(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.
(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.
(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.
(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.
(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.
(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.
(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.
