Tons of Rock: At The Gates - litt mye ...

Jeg fikk ikke med meg At The Gates da de spilte support for In Flames i Spektrum i desember, så endelig skulle jeg få sett kompisene til mine favorittsvensker. Göteborg-metallband driver ikke med stæsj som konfetti og pyro, men gutta hadde en reproduksjon av et antikt veggteppe som sceneteppe (eller kanskje det var ekte?).

At The Gates / Tons of Rock, Ekebergsletta / 21.06.23

Av Siri Bjoner // 29.06.23

At The Gates er hakket mer dødmetall og litt mindre melodisk enn In Flames. Da de spilte hadde himmelens sluser åpnet seg og jeg tror kanskje det kunne være medvirkende til at jeg tok mine bilder og løp til presseteltet og “litt” tørrere forhold etter de tre første låtene.

Svenskene speller bra. Det skal man ikke lure på. De har også holdt på siden 1990 (dog med noen pauser innimellom) og er dyktige innen sin genre, og i en annen setting hadde jeg sikkert hørt på mer, men det ble for støyete etter "Smash Into Pieces" og jeg venta egentlig bare på Skid Row (så kom Billy - og da gjorde det ingenting at jeg følte meg som ei drukna katte).

Jeg gir gjerne At The Gates en sjanse til, altså. Jeg regner med at publikum var godt fornøyd for de er et tight og godt band, men i kveld var det dessverre “It's not you, it's me”.

Setliste: Spectre of Extinction, At War With Reality, To Drink From the Night Itself, Blinded by Fear, Slaughter of the Soul, Cold, Under a Serpent Sun, Into the Dead Sky, Suicide Nation, World of Lies, Unto Others, Nausea, Need, The Flames of the End

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Bury Tomorrow

(06.07.23) “I WANT TO SEE A THOUSAND CROWD SURFERS IN HERE”, brøler Daniel Winter-Bates - og det er bare å synes synd på pitvaktene som gjør sitt aller beste, selv om de er smått underbemannet. Publikum tok det som en klar utfordring, og veltet over barrikadene - litt som lemenscenen i “Resident Evil: Afterlife” (2010).

Tons of Rock: brenn. - mye mer enn en pønkparodi

(01.07.23) “Neste låta er – jeg har ikke setlista så jeg vet ikke hva den er – jeg er så dum!” Kan man unngå å bli sjarmert av slikt? Enkelte konserter kan være kjedelige i sin perfekthet. Når man føler at man like gjerne kunne sittet hjemme og hørt på skiva på et supert musikkanlegg, da undres jeg over hvorfor jeg går på konserter. brenn. er unge og kule og jeg har skrevet “Pønkeparodi?” i notatboka.

Tons of Rock: Witch Club Satan, småprovoserende provokatører

(29.06.23) “Blood, nudity and extreme black metal” frister Tons of Rock med i infoen om Witch Club Satan (WCS) - som om det skal være noe provoserende. Jeg tror ikke at vi syntes at band som Rockbitch og Tribe 8 var spesielt provoserende på 90-tallet, kanskje fordi vi ikke er svenske? Verre var det da Per (jeg tror i hvert fall det var Per, men det er meget mulig det var Kristoffer) hadde et lite – skal vi kalle det “uhell”? - under en Gartnerlosjen-konsert på Rockefeller som involverte litt for lite klær og en støvsuger.

Tons of Rock: Party med In Flames!

(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.

Tons of Rock: Gojira - komplekst og vakkert

(25.06.23) Mitt første møte med Gojira var i Oslo Spektrum for snart et år siden. Jeg har hørt mye på dem siden det. At jeg i den anmeldelsen tok feil på et punkt (om gjenforeningen av Pantera) er jeg i grunnen bare glad for.