Tons of Rock: Stage Dolls funker fortsatt
Jeg er rimelig sikker på at Torstein Flakne var det blideste mennesket som sto på en scene under Tons of Rock i år. Jeg tror han hadde det uendelig kult. Kanskje ikke på hjemmebane geografisk, men publikum var i aller høyeste grad hans folk, og han hadde antageligvis ikke trengt å synge så veldig mye sjøl, for allsangen ljomet over Ekebergsletta.
Stage Dolls / Tons of Rock, Ekebergsletta / 24.06.23
Første gang jeg så Stage Dolls var det ikke like mye “hans folk”, for det var på Momarkedet i Mysen i 1985. Jeg aner ikke om han var like blid da, men at det låt like bra, det er jeg ikke i tvil om.
Erlend Antonsen (trommer) og Terje Storli (bass) hyra inn Flakne (vokal, gitar) i 1982, og selv om Morten Skogstad overtok trommene i 1993 er det imponerende at besetningen har holdt seg stabil siden den gang. Odd Inge Rand kalte dem “kanskje Norges mest hardtarbeidende trio” i anmeldelsen av “Get A Live” (2005), og jeg må si meg enig i det. Den spillegleden de utstrålte fra hovedscenen, de tekniske kvalitetene, energien de utstrålte – det var ikke bare jeg som storkoste meg med 80-talls mimring!
Noen av låtene de spilte er muligens av nyere dato. Jeg sjekket ikke. De fant sin stil for lenge siden og har holdt seg til den, “never change a winning team” - og det funker. Det funka for 40 år siden, og det funker i dag. Dønn ærlig hard rock, og det låter akkurat som det skal. Stage Dolls kan garantert spille til de er 90 og det vil låte like fresht og tight og dansbart og allsangvennlig i all evig tid, tror jeg.
Setliste: Stand by You, Love Cries, Hard to Say Goodbye, Commandos, 24/7 / Rollin' / Money / Dig / Rock You, Wings of Steel, Love Don't Bother Me, Still in Love, Soldier's Gun
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Witch Club Satan, småprovoserende provokatører
(29.06.23) “Blood, nudity and extreme black metal” frister Tons of Rock med i infoen om Witch Club Satan (WCS) - som om det skal være noe provoserende. Jeg tror ikke at vi syntes at band som Rockbitch og Tribe 8 var spesielt provoserende på 90-tallet, kanskje fordi vi ikke er svenske? Verre var det da Per (jeg tror i hvert fall det var Per, men det er meget mulig det var Kristoffer) hadde et lite – skal vi kalle det “uhell”? - under en Gartnerlosjen-konsert på Rockefeller som involverte litt for lite klær og en støvsuger.
Tons of Rock: Party med In Flames!
(29.06.23) Gleden over å se In Flames to ganger på et halvt år – fantastisk! Først i Spektrum i desember i fjor, og nå i solsteiken på Ekebergsletta. Og gjenhør med min favoritt power ballad “Alias”! Den er myk som silke. Som man har feila litt på og kjørt i vaskemaskinen på kokvask. Og full sentrifugering.
Tons of Rock: At The Gates - litt mye ...
(29.06.23) Jeg fikk ikke med meg At The Gates da de spilte support for In Flames i Spektrum i desember, så endelig skulle jeg få sett kompisene til mine favorittsvensker. Göteborg-metallband driver ikke med stæsj som konfetti og pyro, men gutta hadde en reproduksjon av et antikt veggteppe som sceneteppe (eller kanskje det var ekte?).
Tons of Rock: Asking Alexandria
(27.06.23) “Bruker du aldri ørepropper”, spør kollegaen. - Nja, bare unntaksvis, Nine Inch Nails på Quartfestivalen i 2000 tok ei saftig bit av hørselen og det er bare en sjelden gang i blant jeg trenger det. Som med Kristof Hahn. På Asking Alexandria hadde jeg trengt det, for brølingen fra publikum mens vi ventet på bandet var ekstrem, og det var ikke noe annet band som hadde en like entusiastisk velkomstkomité.
Tons of Rock: Ghost – småsøtt metallmusikkteater
(26.06.23) Ghost er et band jeg overhodet ikke har noe forhold til, verken på scene eller skive. Jeg har jo lest om dem (selvfølgelig) men det virker som alt fokus er på det teatralske og ikke musikken. Scenografisk er Sadomaoistan på 90-tallet fortsatt uslåelig for meg, og i nyere tid tviler jeg på om noen greier imponere mer enn multimediashowet til Laibach i Marmorsalen.
Tons of Rock: Halestorm gruste alle
(25.06.23) Egentlig skal man ikke banne skriftlig, er jeg oppdratt til, men i dette tilfellet får det bare være: Faen så rått!!! Lzzy, jeg digger deg! Loaded hadde Jehnny Beth og LP, og her kommer atter et råskinn av en kvinnestemme.
Tons of Rock: Gojira - komplekst og vakkert
(25.06.23) Mitt første møte med Gojira var i Oslo Spektrum for snart et år siden. Jeg har hørt mye på dem siden det. At jeg i den anmeldelsen tok feil på et punkt (om gjenforeningen av Pantera) er jeg i grunnen bare glad for.
Line up for Tons of Rock 2023
(08.11.22) Det blir mye tung rock på Ekebergsletta, også sommeren 2023!
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.