Duplex '98: Galskap på tur
(Bergen/Puls): Mer eller mindre kjente band fra Duplex-stallen kom sammen på USF Verftet forrige helg i forbindelse med Hulens 35-årsjubileum. Den store headlineren var overraskelsen på lørdag, og Overraskelsen sviktet ikke.
Duplex '98 / /
Fredag:
Festivalen startet med L.Y.D.(Lek, Ytringsfrihet og Demokrati) som er gamle kjente fra juleshowene på Hulen. Selv uten julen fungerer deres blanding av sketsjer og sang godt. Cumshots klarte seg uten sex på scenen. Ingen skandaler, og en ikke altfor vill Kristopher Schau ga en helt grei forestilling.
Stjerten var et nytt bekjentskap beskrevet som et taterorkester fra helvete. Det består av folk fra andre av Duplex sine band, men her er de utkledd og underbuksehumoren er litt mer direkte enn i de fleste andre bandene. Musikken hadde litt taterpreg, som L.Y.D. ispedd litt balkanpreg.
Likevel var de bare som en oppvarming å regne i forhold til Bare Egil Band. Som det første store trekkplasteret ga han publikum det de ville ha. En blanding av nye og gamle låter satt sammen av hans syke anekdoter. "Arne" og "Sko" var selvsagte høydepunkt. "Speideren" kom som vanlig med en ny og improvisert tekst. Et annet høydepunkt var "Vedrørende Moderne Datateknologi".
Aslag fremførte de sangene som ikke får plass hos L.Y.D. og Black Debbath på den lille scenen. Dette var i all hovedsak nytt stoff for publikum, og responsen var ikke så enorm. Selv om han har noe finurlige tekster og morsomme låter som "Skilles", kan det ikke måle seg med hovedprosjektene hans.
Honduras er to nakne mulatter i et badekar som synger griseviser, mer er det vel egentlig ikke å si om dem. Sikkert greit for dem som liker det. De hadde fem minutter før hvitevarerockens svar på Einsturzende Neubaten kom på scenen.
Hurra Torpedo er nok litt preget av tyskerne. De utgir seg for å være fra Stockholm, men alle sangene de selv skriver, er på norsk. Bandet består av Bare Egil Hegerberg, Kristopher Schau og Aslag Guttomsgård, alle tre kjente navn i Duplex. Hurra Torpedo spiller skikkelig rock 'n' roll. Deres egne låter mangler litt på å være klassikere, men fremførelsen og innlevelsen veier opp for dette. I tillegg får vi deres legendariske versjon av Bonnie Tylers "Total Eclipse Of a Heart" og den seigeste og sprøeste versjon av Britneys "Toxic. Hurra Torpedo må oppleves!
Lørdag
Lørdagen startet flott med Jorunn Lønnings diktlesning (Lars Lønning i bunad). For de som har hørt hans sprø dikt på gartnerlosjens "Krem Fjes", er dette mer av samme ulla. "Svalbard, et lite stykke Svalbard" finner du på samleplaten "Sol Over Nannestad Sanger om Dæhlie", og er en sikker vinner.
Hovedscenen ble innviet med grabukkene i Reidar Roses Orkester. De serverte gamle klassikere som "De Nære Ting" og annet easy listening bestefar hørte på. Med den gjengen på scenen, skjer det hele med humør, og du skal ikke se bort fra at hele prosjektet er en ironiflipp.
X-tra Lars (nok en gang Lars Lønning) har vel hatt like stor suksess som Aslag, og havnet derfor på den lille scenen. Lønning klarer aldri å holde seg seriøs på scenen, men det er nok bare Bare Egil som har noe potensiale til å nå ut til et stort publikum av de tre i L.Y.D..
Nå var det klart for å rocke fra seg. Først holder Thulsa Doom en forrykende rockefest med musikk som treffer publikum i magen. Thulsa Doom er rock 'n' roll som kan måle seg med We og Gluecifer. "Kick Me" og "You Go First er raske, hardtslående og aggressive låter som har samme energien til Gluecifer. "Shot By Both Sides" er seigere, og mangler bare litt psykedelia på å høres ut som We. Likevel er det dårlig gjort å trekke frem enkelte låter, for hele konserten var en fest. Thulsa Doom har også sitt eget uttrykk, og Bare Egil får vist han kan spille bass, og ikke bare er en moromann.
Black Debbath har mottatt en Spellemannspris de ikke fikk (av Kristopher Schau). Det ble litt oppstyr etter dette, og noen mente de var et satanistisk band. Utenfor konsertsalen var det hengt opp en rekke lesebrev rundt denne saken, som ble litt større enn den burde vært. Det er ikke akkurat satan de synger om i sine tekster. Som navnet antyder, tar de mer eller mindre aktuelle saker opp til debatt. "Problemer Innad I Høyre" er et eksempel på det. Musikalsk sett har de arvet mye fra Black Sabbath. Selv om enkelte av tekstene bare er rør, er musikken strengt tatt seriøst. Her er det skikkelige hardrockriff og gitarronk. Bare Egil dro den med gitarronk litt langt da han ronket bassen til glede for publikum. Siden Black Debbath er ordentlig rock, hadde de også pyroeffekter som forsterket opplevelsen. Andre høydepunkt fra konserten var "King of Norway" og "Den Femte Statsmakt".
Det store høydepunktet under Duplex '98, var Overraskelsen, som er en legendarisk gruppe fra Duplex som ikke har spilt sammen på lenge. Da de kom på scenen i hvite overhaler, var publikum i ekstase. Jeg vil nødig røpe det for de som skal på Duplex senere i høst, men det var sannsynligvis Gartnerlosjen som var på scenen. De spilte i hvert fall gamle, kjente låter som "Kinosangen", "Vann, Varme og Sanitet", "Hammer Av Saft", "Krise" og "Snømenn".
Publikum var helt gale under det meste av konserten, men det er jo de på scenen også. På grunn av varmen, tar de av overhalene og spiller i bestefarunderbukser. Det er ikke akkurat et lekkert syn, men det er ikke det eneste innfallet til bandet. Da vokalisten stiller i kremhatt styrker det mistanken om at det er Gartnerlosjen som spiller. At de fullstendig styrer publikum, besiver de med den andektige stemningen i den fulle salen da diktet "To Typer Mahogny" leses opp.
De avslutter konserten med den fantastiske balladen "Heldiggrisene", men publikum roper dem på igjen. Da får vi høre "Slakter Fjes", som er en av de første låtene bandet lagde. Etter hvert kommer hele Duplex på scenen og både artister og publikum synger med på refrenget (består sangen av noe mer?) og avslutter festivalen på en verdig måte.
Duplex-festivalen kommer til å besøke Trondheim, Ås og Oslo de kommende helgene. Har du humor, anbefaler jeg deg å ta en tur.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane
(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!
25 år med Black Debbath
(04.06.24) De påstår riktig nok at de hater jubileer. Men dette jubileet skal feires!
Black Debbath spiller Tons of rock
(11.06.20) Festivalen er riktig nok avlyst, men det stopper ikke Black Debbath.
Gjør UD nok for norske gangstere i utlandet?
(25.01.13) De har nese for det dagsaktuelle, det skal de ha.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.